
Track plays, engagement, audience growth, and performance across your audio.
Try now
Listen to MCM by Nina Giselsson Mannsverk MP3 song. MCM song from Nina Giselsson Mannsverk is available on Audio.com. The duration of song is 01:13:31. This high-quality MP3 track has 97.105 kbps bitrate and was uploaded on 4 Apr 2025. Stream and download MCM by Nina Giselsson Mannsverk for free on Audio.com â your ultimate destination for MP3 music.










Creator Music & SFX Bundle
Making videos, streaming, podcasting, or building the next viral clip?
The Content Creator Music & SFX Bundle delivers 70 packs of hard-hitting tracks and sound effects to give your projects the fresh, pro edge they deserve.










Comment
Loading comments...
Marie-Camilla Mokjor, a former academic, discusses her transition from academia to becoming an author. She talks about her books and reads a passage from one of them. She emphasizes the importance of addressing and healing past traumas and triggers in order to find peace and balance. She also discusses the idea of self-reflection and recognizing how our own experiences and emotions can affect our interactions with others. The conversation raises questions about the necessity of understanding the root cause of triggers and whether simply acknowledging and working through them is enough. Hei og hjertelig velkommen til en ny episode av Ninas Univers. I dag har jeg med meg, jeg vet ikke hva man skal si, en kjĂŠr venn eller hva, men jeg har i hvert fall med meg en dame som heter Marie-Camilla Mokjor. Jeg kaller henne for formidlen. Vi mĂžttes for noen Ă„r siden gjennom dagvernet jobb som vi hadde, men det ble jo et forhold som egentlig handlet mer om, hva skal vi si, verdier med kjĂŠrlighet pĂ„ liv og mennesker og sĂ„nn. SĂ„ har vi bevegt oss litt i bĂ„de like retninger og ulike. Det som jeg egentlig har lyst til Ă„ snakke med Marie-Camilla om i dag, er det som er kalt tema fra akademikere til grunder. Hva skjedde? Marie-Camilla har sin bakgrunn fra akademia, og sĂ„ er det jo litt artig, fordi vi har snakket litt om det, at sĂ„nn som det har blitt der jeg ikke kommer fra akademia, sĂ„ har veien vĂ„res krysset seg. Marie-Camilla har pĂ„ en mĂ„te lĂžslevet seg fra det, men sĂ„ er jeg blitt litt mer vitenskapsbasert, eller hva man skal kalle det. Uansett har jeg fĂ„tt lov til Ă„ vĂŠre med i tre episoder av hennes podcast, La masken falle, og sĂ„ har vi snakket om at vi skal gjĂžre dette igjen, men vet ikke hvordan. Vi er nok begge litt sĂ„nn etter, ikke innfallsmetoden, men vi kjenner nĂ„r vi skal nĂ„. Litt sĂ„nn fĂžlelsesstyrt. Det var noe jeg ikke har sagt sĂ„ mye, men jeg velger Ă„ si hei, Marie-Camilla. Hallo, hallo. Hjertelig velkommen. Ja, hjertelig velkommen. Jeg tenker at jeg gir ordet til deg. Det fant vi ut rett fĂžr vi startet podcastet, at det kunne vĂŠre fint Ă„ lese fra en av bĂžkene som jeg har skrevet de siste Ă„rene. For det var jo sĂ„nn at veien ut av akademia, den var bĂ„de litt plutselig og litt gradvis, det kan vi snakke om, men jeg trodde i hvert fall helt ut av akademia for cirka et Ă„r siden. Men for cirka tre Ă„r siden, sĂ„ vokna jeg grytidlig en morgen med en fĂžlelse av at det var noe som skulle skrives. SĂ„ jeg skrudde bak opp PC-en, og noen minutter senere kunne jeg lese mitt fĂžrste dikt, som heter Barndommens infiserte brakkvann, som skulle vise seg Ă„ bli Ă„pningsdikte i min fĂžrste personlige bok, i skjĂŠringpunktet mellom det personlige og det faglige, som heter VĂŠrna Moskens Halle, en personlig fortelling om Ă„ gi slipp pĂ„ barndomstrĂžmer. Det kan vi komme tilbake til om det er noe vi kan gi slipp pĂ„, eller om det er noe vi kan oppdage og integrere. Men i alle fall, under ulike omstendigheter ville det bety at det ikke bare var Ă©n bok som skulle skrives, men etter hvert kom en bok nummer to, en bok nummer tre og en bok nummer fire. NĂ„ har jeg skrevet en kratett, som jeg kaller for Traumekraftkratetten, og jeg fikk lyst til Ă„ lese et par sider fra kapittel 1, i bok nummer tre, som heter Mors sĂ„re, om flere generasjons trĂžmer, og hvordan jeg ble min egen mor. Golplandskap Jeg vĂ„kner midt pĂ„ natten i en drĂžm. Jeg er i et golplandskap litt sĂ„nn sandstein- og Ăžrken-aktig. Jeg setter meg ned pĂ„ huset, begynner Ă„ grave med den ene hĂ„nden i faen, og plutselig griper hĂ„nden min rundt et fossil, nĂŠrmest av seg selv, som om fossile ligger der og bare venter pĂ„ at jeg skal finne det. Jeg plukker opp, ser mermere pĂ„ det, ser at det er et forsteinet sneilehus med spiralmĂžnster som gĂ„r i cirkel, innover, innover, innover, mot en tern jeg ikke kan se. Jeg sovner igjen nĂ„r jeg vĂ„kner neste morgen med dette situasjonsbildet kristallklart pĂ„ minnet. NĂ„r jeg mediterer den pĂ„fĂžlgende morgenen, kommer en mulig tolkning. Det at jeg fant fossile bare ved Ă„ velge Ă„ sette meg ned og rote litt i sand med den ene hĂ„nden, det kan symbolisere at jeg nĂ„, i en alder av 46, og mot en trebarn i alderen 11 til snart 18, kan velge Ă„ sette meg ned for Ă„ finne og forlĂžse noe gammelt, noe nedarvet, et sĂ„r som gĂ„r som en spiral bakover i tid. Alt er klart. Jeg er redet til Ă„ forlĂžse mors sĂ„re, som ble skapt i relasjon til min mor, som selv uten Ă„ vite det reproduserte et uforlĂžst morsĂ„r, som i sin tid ble skapt i relasjon til hennes mor, min mormor, som igjen reproduserte et uforlĂžst morsĂ„r, som i sin tid ble skapt i relasjon til hennes mor, min Ă„ldremor, og slik fortsette mĂžnstret bakover i tid, som en spiral i et forsteinet sneilehus. Flekt fĂžlger flektens gang. Ubevisst reproduserer vi flektens stomme mĂžnstre. Ubevisst skaper vi nye sĂ„r i stadig nye former og varianter, i generasjon etter generasjon etter generasjon, som regel uten at vi skjĂžnner hva vi driver med. For nĂ„r et barn er utageren eller fĂ„r angst, sĂ„ skjĂžnner hverken mor, mormor, lĂŠrerne eller helsesykepleierne pĂ„ skolen, at dette kan ha noe med bestemor fortrengte overgrep Ă„ gjĂžre. Eller nĂ„r et barn blir diagnostisert med en eller annen psykiatrisk diagnose, sĂ„ forstĂ„r hverken mor, mormor, Ă„ldremor, psykologen eller psykiateren for den saks skyld, hvor de skal lete for Ă„ finne og forlĂžse roterstaken. Alle symptomer har en roterstak. Jeg skal bare lese litt til. Og kun ved Ă„ oppdage, anerkjenne og forlĂžse roterstaken, vil symptomene virkelig forsvinne, vil barnet gjensinne sin kraft, sin klarhet, sin balanse. Alt annet, inkludert diagnostisering og medisinering av bĂ„de psykisk og fysisk ubalanse og smerter og sykdommer, handler egentlig bare om Ă„ bedĂžve et symptom, som kanskje forsvinner for en stakkett stund, mens roterstaken den fĂ„r fortsette Ă„ ulme, inntil den kommer til overflasen pĂ„ en annen mĂ„te, er ofte enda litt mer insisterende en gang. Og til slutt, et symptom er ikke annet enn roterstakens rop om Ă„ bli sett. Jeg mĂ„ jo si at dette var fra morsĂ„ret. NĂ„r det er sĂ„ komplekst Ă„ vĂŠre menneske, og vĂ„re symptomer ikke bare handler om hva vi opplever i dette livet, vi vet jo pĂ„ mange plan at det vi er, ikke bare oppstĂ„r her og nĂ„. Det blir noen fĂžlgefeil. Men hvordan tenker du at ... AltsĂ„, du kan kun bli helt ved Ă„ finne roterstaken og behandle den. Men hva hvis du ikke finner den? Hvor mye tid skal man bruke pĂ„ Ă„ finne roterstaken og behandle den, og finnes det et alternativ til det? Kan man gjĂžre noe annet? Hvor introspektiv og fortidsfokusert skal man vĂŠre? Jeg tenker at det ikke handler om Ă„ vĂŠre fortidsfokusert, men om Ă„ vĂŠre fokusert pĂ„ her og nĂ„. Hva er det egentlig som stiller seg ut her og nĂ„, som kan synligvis handle om det vi tror det handler om, men som egentlig handler om noe helt annet? Hvis vi velger ... Hvis en lĂŠrer for eksempel har problemer med dynamikken i en klasse, og lĂŠreren ser hvilke sĂ„r aktiverer dette i meg, sĂ„ kan det hende at lĂŠreren, nĂ„r hun gjĂžr et bitte lille inntre arbeid, enten alene, fordi lĂŠreren har gĂ„tt en vei og er i stand til Ă„ gjĂžre inntre arbeid alene, eller sammen med en terapeut, kan fĂ„ lĂžpe det store for den gang lĂŠreren selv var 12 Ă„r og var uttatt for etter ham, og som nĂ„ ligger som et gromt i energifeltet, som stiller seg ut med nĂždvendigheter i klassen, for eksempel. Hvis man velger Ă„ se pĂ„ sine omgivelser som et speil for det som foregĂ„r inni seg selv, i stedet for Ă„ peke utover, skylle pĂ„ noen andre, prĂžve Ă„ fĂ„ noen andre til Ă„ endre seg, sĂ„ tror jeg at de knusene vi opplever i dagens samfunn i alle institusjoner og i alle setninger som ikke nĂždvendigvis er tilpasset de menneskene vi samler sammen der, da tror jeg at vi kan fĂ„ lĂžpe veldig mye av det vi ser som stiller seg ut. Hvis hver enkelt mĂžter seg selv med kĂŠrlighet, og omsorg og oppmerksomhet, sĂ„ har vi allerede etablert fred pĂ„ jord. SĂ„ for meg handler det faktisk egentlig ikke om hva vi har fĂ„tt inn, men om Ă„ vĂŠre til stede her og nĂ„ kjenne hva som stiller seg ut i meg nĂ„r jeg mĂžter denne situasjonen, disse omgivelsene, disse knusene, disse smertene der ute et sted. Ved Ă„ fĂ„ lĂžst det som vekket i meg, sĂ„ endrer min opplevelse, bĂ„de min opplevelse av det som skjer der ute, i tillegg til at faktisk realitetene endrer seg. Det kan vi se eksempel pĂ„ eksempel pĂ„, hvordan samspill med andre mennesker endrer seg, ikke ved Ă„ sette strengere regler og prĂžve Ă„ styre den andre til Ă„ bli noe annet enn den er, men ved Ă„ selv gjĂžre det indre arbeidet. Med mindre vi styrer med sĂ„ hard hĂ„nd, at den andre tvinges ned i kned, inn i en diagnos, det lar seg underkaste, tar medisinen, velger fri fra seg, har en egen handelskraft og gĂ„r med pĂ„ at det er noe feil med meg, gi meg bare medisin. Det er vel ingen trilom, og det tenker vi skal komme tilbake til, la oss kalle det reaktivitet, der vi peker ut pĂ„ omverden, peker ut pĂ„ yttre Ă„rsaker til at vi er som vi er. Der vil jeg si at vi er helt pĂ„ linje. Men jeg vil gjerne problematisere litt det her med rotorsak og trigger, for jeg har satt meg inn i Kasper Seip sin uro-metode, for jeg har alltid lettet etter en slags metodikk som er litt lett forklarlig Ă„ samle med, som omhandler den indre uroen, eller det ubehag, eller de trigger, eller traumen de bĂŠrer pĂ„ alle mennesker. Det han sier er akkurat det du sier, at nĂ„r vi opplever mennesker, for eksempel den lĂŠreren som opplever det barnet, og sĂ„ blir noe triggert i lĂŠreren, sĂ„ er det dit du skal gĂ„. Du skal gĂ„ inn og kjenne pĂ„ hva det gjĂžr med meg, og hvorfor gjĂžr det noe med meg. Jeg blir triggert fordi jeg fĂžler meg avvist, for eksempel. Det er kjempedikt at du gĂ„r inn, setter ord pĂ„ ubehaget for deg selv, og blir litt venn med det. Etter hvert som man blir bevist sitt eget ubehag, sĂ„ lĂŠrer man seg selv Ă„ kjenne, og kjenner igjen triggeret. Her kommer problematiseringen min. Er det nĂždvendig at du mĂ„ spore det til et traume, eller noe? Eller kan det holde at du faktisk pĂ„ en mĂ„te detekterer, skjĂžnner at ok, her har jeg en trigger. Det er ikke sikkert at du finner ut hvorfor, men det er en trigger, det mĂ„ jeg jobbe med. Det kan hende at du fĂ„r oppenbaringer, men er det i seg selv det viktig Ă„ finne ut hvorfor, eller er det det Ă„ finne ut at du har det, som er det viktige? SpĂžrsmĂ„let. Her tenker jeg at hver enkelt kan finne sitt eget svar. For min del hadde jeg sĂ„ kolossalt mange triggere, at hvis jeg skulle vĂŠre bevist Ă„ leve med de triggerne, sĂ„ ble det utrolig vanskelig Ă„ fungere. Da kunne det ikke vĂŠrt adekvat Ă„ gi meg noen diagnoser som kompleks etter ST eller noe sĂ„nt. Vanskeligheter er det. SĂ„ mange trigger at det skal ikke veldig mye til for Ă„ bli satt ut av spill. SĂ„ for meg var det veldig viktig, og det tror jeg det er for mange, Ă„ i alle fall da identifisere det vi kan kalle for rotorsaken til noen av de for Ă„ fĂ„ lĂžse. Og jeg tror pĂ„ en mĂ„te at egentlig nĂ„r vi sier rotorsaken som om det er enkalt, sĂ„ stemmer ikke det helt. Jeg tenker at en trigger har en rotorsak som vi er klar for Ă„ se akkurat nĂ„, og den kan vi komme med til bunnsyn. Den fĂžrste rotorsaken som vi er i stand til Ă„ se, det kan handle om noe som skjedde bare for noen dager siden, eller noen mĂ„neder siden, eller et par Ă„r siden, og sĂ„ kan vi kanskje vĂŠre i stand til Ă„ gĂ„ til en rotorsak for nĂžybarnene, og sĂ„ kan vi kanskje vĂŠre i stand i hypnoterapi til Ă„ gĂ„ til en rotorsak som vi finner i vĂ„r underbevissthet, og som ligger som en programmering i vĂ„r underbevissthet, som stiller seg ut, enten vi vil eller ei. Fordi den ligger der, som sagt. Det kan vĂŠre fra tidlig barndom, og nĂ„r vi da blir den bevisst, da kan vi fĂ„ lĂžse den. SĂ„nn som jeg opplever det, sĂ„ mĂ„ vi faktisk se noe, vĂŠre det bevisst, for Ă„ kunne fĂ„ lĂžse det. Men for min del er det ikke sĂ„nn at alle sammen mĂ„ fĂ„ lĂžse alle sine triggere. Det er jo et kolossalt arbeid, men i hvert fall fĂ„ lĂžse noen, er det som skaper mest. Jeg mĂ„ bare undersĂžke, helt det med Ă„ fĂ„ lĂžse triggere, og bli venn med det, men hvorfor er det triggere? Hvorfor? At det ikke er for alle? Det kan godt hende at ikke alle trenger Ă„ vite rotorsaken til at de har en triggere, men da spĂžrs det litt, hvilken type trigger vi snakker om? For min del kan jeg ta et eksempel. Jeg kunne fĂžle meg veldig utrygg pĂ„ et bestemt menneske, og uten Ă„ vite hvorfor, sĂ„ vokste dette mennesket seg veldig stort, i mitt syn. Jeg trenger ikke akkurat i dette tilfellet Ă„ si det, men dette mennesket vokste seg litt stort, og pĂ„ et eller annet tidspunkt kunne det vĂŠre sĂ„nn at, nei forresten, jeg orker ikke Ă„ gĂ„ i butikken og i tilfellet mĂžte henne. Eller, nei forresten, jeg orker ikke Ă„ gĂ„ i den festen for kanskje hundre. SĂ„ begynte forestillingen om dette mennesket Ă„ skape en del begrensninger inntil. For meg holdt det ikke Ă„ vite at av en eller annen grunn til Ă„ representere dette mennesket en trigger hos meg, jeg trengte for min del Ă„ gĂ„ litt mer i dupen pĂ„ hva det handlet om, og nĂ„r jeg kunne se det, sĂ„ kunne jeg pĂ„ en mĂ„te, det jeg tenker da, la oss si kalle det for omfavnet, akseptert, la oss si den grunnhistorien, den metaforen som helt Ă„penbart lĂ„ tyst inne i noen av de stedene som styrte seg ut, og vi kaller det da for en, hva kan vi si, en fantasifortelling, eller et eventyr, eller et tidligere liv, eller et barnomsminnet, det er ikke sĂ„ farlig, men det var helt Ă„penbart en storyline som jeg fikk tak i, og som gjorde at jeg var rett og slett redd for at det mennesket skulle gjĂžre ende for meg, altsĂ„ det fĂžltes truende, og nĂ„r jeg kunne se den fortellingen som bodde i mitt indre, sĂ„ var det som om trollen kom ut i solen, og sprakk, det mistet sin kraft, og min frykt for det menneske, for den triggeren forsvant. SĂ„, jeg tenker det unike ved Ă„ se romer, det er ikke sĂ„nn at det er en oppskrift i det hele tatt, men for noen vil det vĂŠre nyttig og nĂždvendig Ă„ vite hva triggeren handler om, for hvis ikke sĂ„ kan det gĂ„ igjen, og igjen, og igjen, det gĂ„r bare igjen, og igjen, og igjen, sĂ„ tror vi at det handler om noe annet, for det er egentlig akkurat det samme, bare en ny forkledning, det er som en symptom, som blir en autoimmunsykdom der, og en utmattelse der, og en stivhoste der, det bare beveger seg, det cirkulerer i kroppen, vi tror det er noe nytt, men det er egentlig akkurat det samme, en ny forkledning. Det tenker jeg er en veldig fin overgang til, altsĂ„ fra akademia, du snakker om hostel, og du snakker om, vi hĂ„per se hvordan trigger eller trĂžme kan pĂ„ en mĂ„te manifestere seg i kropp. Det her er jo noe som vi, ja, du har jo snakket mye om det her, og jeg opplever at bare pĂ„ den tiden, fra vi spilte i en podcast, nĂ„r var det, er det ett Ă„r siden? Nei, det er mer enn ett Ă„r siden. Det er kanskje faktisk et og talt. Og nĂ„r vi snakket om det her da, sĂ„ var det her ganske nytt der ute Ă„ snakke om. Det var ikke veldig, det var ikke en felles kollektiv oppfatning, at trĂžmer eller psykologiske sĂ„r, kall det hva du vil da, emosjonelle sĂ„r, at det forplantet seg i det fysiske. Siden da sĂ„ opplever jeg jo at det er mye stĂžrre fokus pĂ„ det. Det har blitt en anerkjennelse av det. Man har ogsĂ„ begynt Ă„ snakke om hvordan vi driver Ă„ diagnostisere og medisinere noe som egentlig er et symptom pĂ„ noe som har skjedd oss. SĂ„ vil jeg bare pense det inn pĂ„, du var akademiker, fremadstĂ„rende, du var ung professor, og sĂ„ ble du syk. Fikk fysiske uttrykksymptomer, og det er jo hvor mange Ă„r siden? Fem. Fem Ă„r siden. Litt kort, hva skjedde? Og hva var det pĂ„ en mĂ„te, bare helt sĂ„nn teoretisk, du jobbet, sĂ„ fikk du sĂ„nn og slikt, og sĂ„ gĂ„r vi pĂ„ en mĂ„te litt mer inn i dybden, men hva skjedde liksom helt konkret? Ja, jeg skal prĂžve Ă„ vĂŠre kort. Det som skjedde var vel at jeg var i akademia, jeg trivdes egentlig veldig godt, det var litt lett for det i akademia, jeg har alltid likt Ă„ forske, likt Ă„ intervjue, likt Ă„ skrive, sĂ„ liksom det ble sĂ„nn, oi, da var jeg ferdig med doktorgradene, oi, da hadde jeg fast jobb, oi, nĂ„ er jeg plutselig professor, da kan jeg sĂžke oppprogrammering, og plutselig sĂ„ var jeg pĂ„, til og med professortykkel nummer to, sĂ„ pĂ„ en mĂ„te var det en slags suksesshistorie, en slags letthetshistorie, en slags historie der jeg fĂžlte meg Ăžnsket Ă„ lĂžfte frem, nĂŠrmest headhunted til verv og prosjektstillinger og sĂ„ videre. Tjente sikkert godt med penger ogsĂ„. Tjente godt med penger, og hadde veldig sluttet min identitet til prestasjon, til jobb, til titler. SĂ„ jeg ble sammen med professoren og hadde stolthet knyttet til det, jeg ble vel professor da jeg var 38 Ă„r eller noe sĂ„nt, og snitt i bransjen er sikkert 58, sĂ„ det var liksom tydelig utfĂžrt snitt, kanskje, det spiller ingen rolle. Jeg hadde stolthet i kvikt og raskt opp i gravene. Det ble et slags kvalitetsbevis, det at ting skulle gĂ„ raskt. Samtidig som dette spilte seg ut, sĂ„ strevde jeg med nĂŠre relasjoner, og vi trengte Ă„ gĂ„ mye inn i det, men spesielt i ekteskap, og min fĂžrste ektemann, der endte det jo da med skilsmisse da jeg var 33. Jeg mĂ„ bare tilfĂžye, du har jo skrevet en bok som heter Slip meg fri, hold meg fast, som handler om akkurat dette. Som en del av kvartetten din. Det var bare Ă„ skyte det inn. Ja, og den vil jeg egentlig anbefale til alle som strever i kvarforhold og som ikke skjĂžnner, som ikke klarer Ă„ se seg selv utenfra, fordi i den boken Slip meg fri, hold meg fast, sĂ„ ser jeg pĂ„ historien til kjĂŠrlighetshistorien nr. 2, ektemann nr. 2, som jeg mĂžtte noen uker etter skilsmisse nr. 1. Han... Det mĂ„ jeg bare si, jeg kjente han igjen pĂ„ avstanden. Vi sto der i kafĂ©kĂžen pĂ„ vĂ„r fĂžrste date, og jeg bare holdt rundt han i livet, og vi snuste hverandre i nakken. Det var en veldig romantisk fortelling om Ă„ komme hjem, og vi bare visste at vi skulle vĂŠre tĂžyene pĂ„ samme dag. SĂ„ gikk det. Han hadde en veldig videnskapelig kĂŠrlighet og pendler for henne i to Ă„r til. Etter to Ă„r flyttet sammen. Han ble plutselig stedsatt til mine to barn da han var fem og seks. Jeg er allerede gravid med barn nr. tre. Vi stupet inn i en hverdagsfamiliekonstellasjon. Ikke bare enkelt, for Ă„ si det mildt. Hadde jeg ikke vĂŠrt gravid, hadde jeg sikkert blitt skilt umiddelbart. Fordi det var sĂ„ gĂžy Ă„ gĂ„ inn i den nye familiekonsentrasjonen. Av ulike Ă„rsaker, konfrontasjoner, opp- og nedtvarer i dette ekteskapet. Det var jeg klar over, at det var opp- og nedtvarer i ekteskapet, og at det var ulike grunner til Ă„ ikke klare Ă„ komme seg ut av dette. Plutselig var det husbygging, og sĂ„ var det korona, sĂ„ det var alltid noe som gjorde at det var vanskelig Ă„ gjĂžre allvarlig skilsmisseplaner. PĂ„ et eller annet tidspunkt da vi er hos partterapeuten nr. tre, sier partterapeuten «Kan det hende meg, Camilla, at du trevende har noe med dine barna Ă„ gjĂžre?» Dette skjedde for 35 Ă„r siden. Det er stĂžrst mĂ„let. FĂžr det hadde jeg ikke trodd det. Jeg trodde at min barna var rosenrĂžd, og at hvis det var noen som hadde en vanskelig barna med ryggsak inn, sĂ„ var det min mann. SĂ„ begynte jeg Ă„ vĂŠre psykolog, og hos psykologen lĂŠrte jeg noen nye begreper, som denne gangen ikke var teori, men som handlet om meg. Det var emosjonell omsorgsvikten, parentifisering, dissociasjon, PTSD. Jeg var litt i sjokk, for jeg hadde ikke trodd at dette var meg. SĂ„ vokste smerten seg. AltsĂ„, den bare vokste, fordi jeg fikk bevissthet, men jeg fikk ikke forlevd noe som helst, gjennom samtale-terapi. I den voldsomme smerten ventet jeg meg. Det var nesten som i et restaurant. Kan noen hjelpe meg? Helt konkret, var det sĂ„nn at jeg googlet utbremt-test, utmattelse-test. Jeg googlet sĂ„nne ting og havnet pĂ„ hjemmesiden til en sjaman. Det vil jeg bare si, at av og til tror jeg at det er en alketisk inngripe, nĂ„r vi driver og googler. Jeg tror ikke at alle som googler utbremt-test havner pĂ„ siden til den sjamanen som jeg gjorde. Men jeg havner pĂ„ siden hans, og jeg har lyst til det. Jeg tenkte, sjamaner eller ikke, drit i. Jeg var jo da ateist slash agnostiker. Jeg trenger hjelp av noen som kan hjelpe. Da var du ganske desperat etter, som du sier. Ja, samtale-hjelp. Samtale-hjelp med energi. SĂ„ begynte jeg Ă„ ta den, og med mĂ„ten jeg er inne, sĂ„ sitter jeg i diverse kurser og lĂŠrer om kjakra, energikropper, kjell og reinkarnasjon, og reik i hviling. Jeg er pĂ„ en mĂ„te grek, men jeg er jo student, hvis du skjĂžnner. Jeg har en identitet som student, norskeri og antropolog. I starten sier jeg til meg selv, bare vĂŠr deltaker og observatĂžr, som du er vant til for forskningsprosjektene dine, og sĂ„ tar du til deg noe om det er noe her for deg. Vits var jeg langt inne i en fĂžlelse av Ă„ vĂŠre omfavnet av noe mye stĂžrre enn meg selv. Den fĂžrste opplevelsen av det, det var i en meditasjon nede ved sjĂžen, en dag jeg var sĂŠrlig nedfor, sĂŠrlig deprimert. Jeg ville kunne gjerne tenke meg Ă„ gjĂžre slutt pĂ„ alt. Da hadde jeg sagt at jeg ikke var suicidal, men livet var jĂŠvlig tungt Ă„ leve. SĂ„ kommer det en kroke. Vits, du mĂ„ ta den lille fortellingen om denne kroken. SĂ„ kommer det en kroke som setter seg foran meg og larmer foran meg. Det er litt ualminnelig for meg og sikkert for de fleste at det kommer en kroke og plasserer seg rett foran en nĂ„r den sitter der med tĂ„rer nede over Ăžynene nĂ„r jeg ser for meg at det er en grĂ„ dag. SĂ„ ser den for meg og jeg tenker kommer det til meg? Det fĂžler jeg at den gjĂžr. SĂ„ begynner den Ă„ hoppe faktet med klokken mot hĂžyre for meg. Til den er pĂ„ en type kvart over i en hĂžyre synsynkel. SĂ„ fĂžler jeg at den hopper videre for jeg sitter helt som pĂ„ speilet og jeg vil ikke skremme den. Jeg har pĂ„ fĂžlelsen at den hopper videre og at det er noe som fĂžles som en evighet. SĂ„ ser jeg den igjen i motsatt venstre synsynkel kvart foran. SĂ„ hopper den helt fram til den igjen stĂ„r foran meg. Da fĂ„r jeg et slags gist og det er en slags bĂžlgefĂžlelse inni meg og jeg fĂ„r tanken at jeg er omfamnet. Jeg kan fortsette med tellingen men derifra begynner jeg Ă„ ... Var det en slags Ăžye Ă„pner for deg og for hva skal jeg si? Vi dunder mirakler for det vi omgir oss med som pĂ„ en mĂ„te ikke som var helt i den andre enda det du har hatt i ditt virke og som agnostiker at det finnes ikke noe annet og sĂ„ fĂ„r du en slags sjelsettende En sjelsettende en sjelsettende opplevelse og nĂ„r jeg ser pĂ„ den sĂ„ er det mye annet. Da har du Ă„pnet Ăžynene dine for at her er det mye det er mye vidunderlig som beveger seg pĂ„ et hĂ„petvis annet nivĂ„ enn det man har sett fĂžr. Fordi at hvis man vĂ„ger Ă„ se sĂ„ vil jo naturen eller omgivelsen vĂ„re gi oss en pekepinn pĂ„ det som er viktig. Men da mĂ„ vi brytes ned og skifte fokus litt fra det vi er vant til Ă„ fokusere pĂ„. Da begynte jeg Ă„ lese omgivelsene jeg tror aldri jeg har lagt sĂ„ mye merke, jeg har ikke det sĂ„. Plutselig begynte jeg Ă„ legge merke til detaljer til naturen som endret seg jeg begynte Ă„ gĂ„ ut fast jeg mediterte ute hver eneste dag i en lenger periode regelmessig og nĂ„ mediterer jeg ikke sĂ„ mye ute men jeg kan vĂŠre ute i meditativ tilstand bare i sjĂžen tre ganger i uken og oppleve den rentelsen. Plutselig begynte jeg Ă„ lese naturen lese overflaten i sjĂžen lese skyformasjonen og lys og spĂžrre meg selv hvis dette er budskap til meg, hva er det? La oss si at jeg begynte Ă„ snakke med min underbevissthet via naturen som speil Det var veldig spennende og jeg fĂžlte meg sett av meg selv ved Ă„ inngĂ„ i denne type dialog og etter hvert kunne jeg fĂ„ leke meg litt med det og for eksempel i enkelte dager har jeg sagt til meg selv for eksempel kĂŠre guide, en bestemt guide hvis du er her i dag sĂ„nn som jeg hĂ„per kan ikke du sitte i form av en skarv og vente pĂ„ meg nĂ„r jeg kommer til sjĂžbadet og et par ganger nĂ„r jeg har gjort det, sĂ„ har den skarven vĂŠrt det, og jeg har kjent det sĂ„ tykt i kroppen og den har vĂŠrt der og den har stĂ„tt der under hele sjĂžbadet og en gang bestemt da nĂ„r jeg kom til trenk og bare skaffa av sĂ„ stod jeg og bare tĂžrket vingene og gjorde ingenting annet enn Ă„ tĂžrke vingene og og jeg fĂžlte at det var et veldig sterkt budskap til meg om Ă„ liksom bare nĂ„ kan du holde deg i ro og nĂ„r den da endelig flyr sĂ„ flyr den veldig, veldig lavt og jeg valgte igjen Ă„ tolke det sĂ„nn ikke sant, et budskap til meg om at jeg trenger ikke Ă„ fly sĂ„ hĂžyt akkurat nĂ„ nĂ„ kan jeg holde meg litt i lavere terreng en stund for det er det jeg trenger nĂ„ sĂ„ det handler liksom om Ă„ ta imot det som egentlig vi vet er vĂ„r innre sannhet men som vi sĂ„ veldig ofte har en tendens til Ă„ se bort ifra fordi fordi vi har opplevd til Ă„ stole pĂ„ de sĂ„kalte ekspertene eller pĂ„ forskningsresultatene eller de statistisk signifikante resultatene fra et eller annet sĂ„ er det kanskje noe helt annet som er riktig for oss for eksempel sĂ„ ble det riktig for meg Ă„ trene mye mindre enn fĂžr i oppfriskningen min selv om jeg hadde lest at fysisk aktivitet og jogging og vi vet det at det skal vĂŠre veldig bra men i min oppbyggningsfase sĂ„ trengte jeg faktisk Ă„ trene veldig mye mindre enn fĂžr bare som et eksempel men det er jo noen ting som slĂ„r meg det fĂžrste er jo det at vi snakket om det her med triggeretĂžy med natur altsĂ„ hvor mye tilheling er det ikke i natur og nĂ„r vi mennesker er plassert i det her materialistiske konstruerte verden som vi har optimalisert oss til og lagd, som gjĂžr at vi blir sykere, vi blir svakere vi kommer lengre bort fra det som egentlig er bra for oss sĂ„ slĂ„r det meg jo at det Ă„ vĂŠre ute, det Ă„ leve mest mulig at det uretta naturlig er det som gjĂžr underverker og nĂ„ skal jeg bare ta et lite tankespinn her og sĂ„ skal jeg komme tilbake til et spĂžrsmĂ„l vi driver og bygger opp institusjoner som skal vareta kriminelle, barnevernsbarn psykisk syke vi avvikler landbruket i smĂ„ skala bygger store industrielle fjĂžs hva hvis vi hadde begynt Ă„ kurere med Ă„ plafere dem i naturlige omgivelser der de hadde jobbet og kloret jorda i stedet for Ă„ ligge pĂ„ institusjoner med medisiner og diagnoser det var bare et lite tankespinn og sĂ„ lurer jeg pĂ„ da nĂ„r du forteller det hĂžres ut som at pĂ„ en mĂ„te sĂ„ trenger du litt den her bekreftelsen pĂ„ hvordan du Ăžnsker Ă„ se en skarv hvordan opprettholder du balansen der med Ă„ ikke pĂ„ en mĂ„te Ăžnske for mye eller ta det som et kontra bekreftelse hvis du skulle Ăžnske deg det og sĂ„ skjer ikke det altsĂ„ hvordan klarer du Ă„ balansere den det Ăžnske om eller bekreftelsen pĂ„ pĂ„ det pĂ„ en mĂ„te at det ikke, for det er jo helt Ă„penbart at du som menneske har en Ă€rgĂ€rdighet och har en sĂ„n indoktrinĂ€k du Ă€r sĂ„ flink i det du gör du Ă€r sĂ„ flink i att skriva böcker det Ă€r ingen som Ă€r glad att skriva böcker lika fort som dig, du Ă€r flink pĂ„ allt du gör och det har man ju sagt den hĂ€r flinkepiken, Malcomilla som igen pĂ„ en mĂ„tte bevĂ€ger sig över i det som inte över i det hĂ€r hur kan du förse dig sjĂ€lv och krĂ€va mer av dig Ă€n det du egentligen trĂ€nger att infri pĂ„ det var kanske lite vagt men jag tror du kĂ€nner vad det Ă€r jag tror att för min del sĂ„ handlar det om bevissthet hela tiden i alla fall jag övar mig pĂ„ att bli bevisst pĂ„ vad som Ă€r bekrĂ€ftelser som jag Ă€r inne pĂ„ för mig sĂ„ var det nya konceptet att vi kan förstĂ„ det sĂ„ att vi har spirituella guider och pĂ„ ett senare tidspunkt sĂ„ blev det naturligt för mig att tĂ€nka att jag kan utvidga min förstĂ„else av mig sjĂ€lv med stor S till att ocksĂ„ inkludera dessa aspekterna de magiska spirituella guiderna de kan jag egentligen inlĂ€mna i min förstĂ„else av mig sjĂ€lv för det Ă€r nĂ„got jag Ă€r pĂ„ jakt efter att integrera inte bara de traumatiserade avstĂ€llda delpersonligheterna, de sĂ„rade inre barnen som blev avvisda en gĂ„ng dĂ„ men att jag ocksĂ„ kan jobba med att upptĂ€cka och identifiera samsorger, inte visst jag hade Ă€vnar inte visst jag hade delpersonligheter som vi pĂ„ nĂ„got sĂ€tt har avstĂ€llda som kollektiv och kallade för Ă€nglar eller aliens eller gudar och gudinnar, och sĂ„ kan vi till exempel bruka de benĂ€mnelserna vi vill eller sĂ„ kan vi hĂ€mta in nĂ„gra av de arketypiska kvaliteterna och identifiera oss med det och vĂ€lja att pĂ„ nĂ„got sĂ€tt se ting frĂ„n ett annat perspektiv för att lĂ„ta det bli ett klokare perspektiv ett högre perspektiv och pĂ„ ett eller annat tidspunkt sĂ„ Ă€r jag i en dröm eller meditation och mĂ„nga har sĂ€kert sett pĂ„ sig detsamma det Ă€r sĂ€kert nĂ„got i det kollektiva fĂ€ltet sĂ„ fĂ„r man en trappetrins-tyramid och sĂ„ tĂ€nkte jag att om vi alla Ă€r mĂ€nniskor och ser den tyramiden sĂ„ ser vi ju den allesammans pĂ„ vĂ„r egen mĂ„tte som Ă€r sann för oss, och om du stĂ„r helt nedĂ„t i sanden och ser fram ut pĂ„ en tyramid sĂ„ ser du kanske bara en trĂ€dkant du ser inte nĂ„gonsin trĂ€dkanten du vet inte att det Ă€r en tyramid pĂ„ nĂ„got sĂ€tt och det Ă€r det du ser och om du vĂ€ljer att gĂ„ upp pĂ„ tyramiden helt pĂ„ toppen sĂ„ stĂ„r du plötsligt pĂ„ toppen av tyramiden och ser att det Ă€r en tyramid och du ser att om du ser pĂ„ den ena eller den andra eller trea eller fjĂ€rde sidan sĂ„ ser det olika ut de olika sidorna kan ha olika fĂ€rger och nyanser och charteringar och sĂ„ vidare, sĂ„ plötsligt sĂ„ blir det sant för mig pĂ„ ett dykerhatt Ă€n förr att hur vi ser vĂ€rlden har med perspektiv att göra och det Ă€r ett extremt enkelt visstĂ„nd men samtidigt sĂ„ Ă€r det sant och dĂ„ kan jag lĂ€ttare acceptera att vi olika mĂ€nniskor kan förstĂ„ ett visst fenomen pĂ„ olika mĂ„ten eftersom vi har olika stödfĂ€rger kanske utan att vi vet det och sĂ„ för att svara pĂ„ spörsmĂ„let sĂ„ var det viktigt för mig att kunna se att pĂ„ ett steg sĂ„ stĂ„r jag dĂ€r och dĂ„ Ă€r det viktigt med de bekrĂ€ftelserna men sĂ„ vĂ€ljer jag att avidentificera mig med det, sĂ„ som för min del till exempel jag identifierade mig med shamanen och shamanskolen en periode och sĂ„ avidentificerade jag mig och gick ut av det. Jag var i en period litegrann upptatt av human design och litegrann lite stolt över att jag Ă€r en sjĂ€lv med energityper som heter Reflecto och bla bla bla, och sĂ„ avidentificerade jag mig med det. Och sĂ„ kunde jag vara upptatt av olika former för klarsamsta utvisning av energi och sĂ„ avidentifierade jag mig med det. Och sĂ„ tĂ€nker jag att min resa dĂ„ handlar om att smaka pĂ„ olika ting, se pĂ„ nĂ„got frĂ„n ett i perspektiv kĂ€nna pĂ„ hur du Ă€r inne i den gruppen och sĂ„ trĂ€ffa mig ut igen, för att jag ska öva mig pĂ„ att stĂ„ fullt och helt i min egen kraft, utan att göra mig mindre Ă€n, utan att göra mig avhĂ€ngig av varken andras annat kĂ€nns eller applĂ„der, men det Ă€r ju ocksĂ„ en lĂ„ng resa, och inte minst för att en del av mig försöker önska applĂ„der pĂ„ böckerna, för exempel, att jag önskar att bli sett. En del av mig önskar till och med att nĂ„gon i akademien ska sĂ€ga kanske vi kan invitera Marika tillbaka och tillbaka tillbaka till hennes professorat i spirituell vitenskap. Det hade varit kul. Och det hoppas jag att du har lyft in det. TherĂ©a? Vet du, jag mĂ„ ju sĂ€ga att det Ă€r en ting som slĂ„r mig nĂ€r vi pratar om det. Som jag sa istĂ€llet, sĂ„ Ă€r jag ju vĂ€ldigt öppen. NĂ„gon syns ju kanske att jag Ă€r jag vet inte om de vill kalla mig spirituell, men jag Ă€r lite för du vet att det kollektiva ordet som brukas om de som Ă€r lite Ă„ndlig, rĂ€tta eller spirituell, det Ă€r ju liksom att vara Shangala Bangala. Du latterliggör och alltsĂ„ bĂ„de det och det att vara alternativ Ă€r ju ord som Ă€r negativt belastade. För att du gör nĂ„got annat Ă€n det som Ă€r socialt och samfundsacceptet. SĂ„ om du bara snackar om de har ju nĂ„got hĂ€r uppe i nord som heter vardagar. Har du hört om det? Ja, att du vet nĂ€r nĂ„gon kommer. Du hör det klirriga skapande av en dörr som lockar sig, men det Ă€r ingen som kommer. Men du vet vem som kommer och vem som kommer. Det Ă€r det ena, det andra Ă€r ju instinkten vĂ„r, att kĂ€nna pĂ„ mageförelsen, det att veta nĂ€r ett barn docknar i vĂ„gna utan att ha babysitter. AlltsĂ„ vi har ju vĂ€ldigt mĂ„nga instinkter och förnĂ€melser som frĂ„n gammalt av Ă€r anerkĂ€nt, men som vi i vĂ„rt samfund har undertryckt undergrant. Och sĂ„ slĂ„r det mig att nĂ€r vi sitter och pratar om det hĂ€r sĂ„ Ă€r det mĂ€nniskor som vill följa massamotstĂ„nd, som vill skruva podcasten och tĂ€nka det hĂ€r vill jag inte höra pĂ„. Det hĂ€r har inte jag nĂ„got med. Det hĂ€r provocerar mig dybt och indigt och det Ă€r kul att vara. Det Ă€r lite tillbaka till det vi snackade om i stĂ€llet med den hĂ€r reaktiviteten och trigger. Varför blir jag triggad av att höra Nina och Maj-Camilla prata om spiritualitet, om human design eller shamanism eller oavsett nĂ„got som Ă€r alternativt hĂ€r med dig. Nu har det gĂ„tt den runden dĂ€r. Vad gör det? Och hur ska man? Jag har en spörsmĂ„l. För det hĂ€r att vi snackar om det pĂ„ den hĂ€r mĂ„tten, med lite olika perspektiv. TĂ€nk om akademi hade kunnat komma och tillbaka dig ett professorat med spirituell vetenskap. Hur ska vi klara att ufarliggöra allt det som finns mellan himmel och jord? Det som min bĂ€sta mor brukar sĂ€ga Ă€r att det Ă€r mer mellan himmel och jord Ă€n de flesta andra stĂ€der. Hur kan vi ufarliggöra att bara prata om att hĂ€r Ă€r det ting vi inte förstĂ„r, inte kan mĂ„la. Kan vi bara hantera att det Ă€r sĂ„? Ja, jag kan ju sĂ€ga hur vi kan ufarliggöra det. En av orsaken till att man blir trygg Ă€r att vĂ€ldigt mĂ„nga av oss har en iboende för det som Ă€r utanför boxen. Det som Ă€r utanför det vi har lĂ€rt. Det Ă€r mycket enklare att bara förhĂ„lla sig till den programmering vi har upplagt inför, och inte minst Ă€r det vanskligt för oss med akademisk utbildning. Jag mĂ„ste sitta in nu, Camilla. För det som jag tycker Ă€r vĂ€ldigt speciellt med den hĂ€r synen Ă€r att vi till och med kan uppleva pĂ„ grĂ€nsen till aggression mot det alternativet. Aggressive mĂ€nniskor för att nĂ„gon menar nĂ„got annat inför det hĂ€r. Det var bara en skyte. Ja, det som jag tĂ€nker Ă€r att det Ă€r vĂ€ldigt spĂ€nnande för den mĂ€nniskan. Om man Ă€r intresserad kan man gĂ„ upp och kĂ€nna varför jag blir synd i möten med detta. Vad triggar mig i det som sĂ€gs hĂ€r? Om man gĂ„r dĂ€r sĂ„ vill man kanske, om man Ă€r villig att ta en timme med en psykoterapeut, dĂ„ mĂ„ste man vara lite öppen. Men om man Ă€r intresserad av att ta en timme med en psykoterapeut, eller en hypnoterapeut, eller en regressionsterapeut, eller bara vara öppen genom intuitiv skrivning, jag har fĂ„tt mycket insikter genom intuitiv skrivning, sĂ„ vill man komma i kontakt med en förestĂ€llning till exempel, som handlar om kristendomens patriarkalska förstĂ„elser, eller kristendomens patriarkalska förstĂ„elser, eller nĂ„gon annan programmering som inte en gĂ„ng Ă€r detta mĂ€nniskors egna tankar. Men det Ă€r rĂ€tt och slett programmeringar som vi har fĂ„tt in genom samhĂ€llsstruktur, genetik, morsmĂ€rk, och sĂ„ kan vi gĂ„ bakom och bakom och bakom, och vad Ă€r det egentligen vi Ă€r rĂ€dda för? VĂ€ldigt ofta sĂ„ tror jag att vi alla mĂ€nniskor Ă€r rĂ€dda för vĂ„r egen framtid, vĂ„r egen kraft, vi Ă€r rĂ€dda för att ta ansvar för vĂ„ra egna liv, och vi Ă€r inte minst rĂ€dda för att ge oss sjĂ€lv omsorg. DĂ€rför hĂ„ller vi oss sjĂ€lv upptĂ€ckt med externa ting. Vi hĂ„ller oss upptĂ€ckt med Ă€lten, och löper runt i handskarhjul och producerar, och tjĂ€nar pengar, och Ă€r hjĂ€lpsam, och den typen av ting. Vi holder oss opptatt med sykdommer, medisiner, og diagnoser, og utmattelser, og ME, eller vi holder oss opptatt med noe slik at vi slipper Ă„ gĂ„ innover i oss selv, og innser at vĂ„r kraft er sĂ„ mye stĂžrre. Og ikke minst sĂ„ er det vanskelig for akademikere Ă„ vĂ„ge Ă„ gĂ„ innover, fordi vi har en vitenskap som er basert pĂ„ Darwinisme, og sjelĂžshet, og at alt er tilfeldig, og at kun det vi kan observere og mĂ„le finnes, men da er det jo sĂ„nn at kanskje er det noe som finnes som ikke kan mĂ„les med de nĂ„vĂŠrende mĂ„lerettskapene vĂ„re, det er noe en ting, og det andre er jo at etter hvert sĂ„ er det faktisk mye som kan mĂ„les, men det kan ikke nĂždvendigvis forskes pĂ„ med den sĂ„kalt gullstanderen, ikke sant? Som handler om sĂ„nn randomized controlled trials for de som opptaker sĂ„nn, og fordi de ikke kan gjĂžre pĂ„ den ditte lille smale forskningsmetoden, sĂ„ velger man Ă„ se bort fra det. Og det er en forhold jo gjennom at da er det egoets kamp om overlevelse, egoets kamp om at det er liksom skam og slu. Man tror at det er en skam og slu, man tror at det er en skam Ă„ utvide sin bevissthet, og det burde det jo absolutt ikke vĂŠre. Men jeg tror faktisk ordet bevissthet da, er det vi kan bruke for Ă„ ufarliggjĂžre dette her. Bevissthet? Vi trenger ikke snakke om Gud, eller om sakra, eller om engler, eller om noen ting som helst. Vi trenger egentlig ikke bruke noen som helst begreper i det hele tatt. Fordi dette her med sjelen, som vi kan kalle det, eller bevisstheten, det er det vi alle mennesker har inni oss. Det er den kernen som er i vĂ„rt innerste indre, baken for vĂ„re tanker, baken for vĂ„re fĂžlelser, baken for vĂ„re traumer og programmeringer. Den, la oss si, sannheten, kernen, tryggheten, visstheten som vi alle har ligger i visskraften. Tid snakker jeg om. Vi kan snakke om bevissthet, eller sjelen, og det tror jeg alle mennesker er i stand til Ă„ komme i kontakt med om vi i dag gir dem et 30-dagers challenge, kanskje allerede et 10-dagers challenge. Hvis man hver dag gjĂžr en liten meditasjon pĂ„ noen minutter, la oss si fire minutter, du setter deg ned, og sĂ„ fokuserer du, du kan bevege deg, fokuserer du pĂ„ hver rett. Du gĂ„r innover og innover og innover i deg selv. Og sĂ„ Ăžver du, og sĂ„ vil du da fullt av tankespill, mange mennesker fullt av tankespill. Da er det Ă„ se tankene, og se nĂ„r de vennlig oppgĂ„r det. Se tankene, og se nĂ„r de vennlig oppgĂ„r det. Og nĂ„r du har gjort det i noen dager, i noen minutter, sĂ„ innser du plutselig at hvem er den som er i stand til Ă„ observere mine tanker og sende de vennlig videre opp hos meg. Hvem er observasjonspunktet? Det er din bevissthet. Det er din kerne. Det er bevisstheten. Hard science, vi vet ingenting om hvor bevisstheten oppstĂ„r. Og min hypotes er jo at bevisstheten oppstĂ„r absolutt ikke i hjernen vĂ„r. Den finnes i hver en cell. Det er derfor vi har sĂ„ intelligente celler som kan reprodusere seg, som kan reprodusere verden. Eller tilhelle seg selv. Eller tilhelle seg selv, og sĂ„ videre. Det er sĂ„ artig at du sier det. Jeg har en god venn som er fysioterapeut. Han er fra Nepal. Han har jo satt seg han er en ekstremt kunnskapssikk mann. Yngre enn meg skulle ikke tro det. I kunnskapsnivĂ„. Han sier jo det til meg en gang, for vi pratet om selv og kropp og hvordan samfunnet oppfatter santheden. De mekaniske menneskene som er rasjonelt styrt det er jo bare Ă„ tenke deg til. SĂ„ sier han men strekk ut hĂ„nda di, Nina. Ja, det gjĂžr jeg. SĂ„ sier han, hvem sin hĂ„nd er det? SĂ„ sier jeg, det er min hĂ„nd. Ja, hvem er du? For nĂ„r jeg sier at hĂ„nda mi jeg ser pĂ„ hĂ„nda mi, sĂ„ sier jeg det er min hĂ„nd. Hvem er jeg? Jeg sier ikke at hĂ„nda er meg. HĂ„nda er meg. Fordi at kroppen er min. Jeg sier ikke at kroppen er meg. Hvem er jeg da? Jo, jeg er den som har denne kroppen. Hvem er jeg? Det var litt artig, for det perspektivet der det gjĂžr noe med jeg tror det gjĂžr noe med nĂ„ har jeg lagd en liten rĂžykeslutt en podcast jeg vet ikke om folk ser humoren i det for jeg har jo litt sĂ„nn jeg har jo litt komisjĂ„ oppi hodet mitt ofte, nĂ„r jeg ser mann observere meg selv. Og der var det her for meg Ă„ slutte Ă„ rĂžyke. Alle vet jo at Nina har vĂŠrt en dedikert rĂžyker. Liksom den siste siste rĂžyken stolt. Men jeg har alltid sagt at den dagen jeg kjenner at det ikke er bra for meg. AltsĂ„ den som er inni kroppen min da skal jeg slutte med det. Og det gjĂžr jeg for meg selv. PĂ„ samme mĂ„te som at det her rĂžyket for meg selv. Og det Ă„ pĂ„ en mĂ„te lĂžfte bevisstheten litt ok, hva kan jeg gjĂžre for at denne kroppen dette verktĂžyet, my vessel skal fungere best mulig den tiden jeg er pĂ„ jorda. For meg vil det vĂŠre det Ă„ bli svak og bli syk og bli pĂ„ en mĂ„te forhindret i Ă„ leve et best mulig liv og gjĂžre de tingene jeg skal gjĂžre. Det vil vĂŠre forringende. SĂ„ hva kan jeg gjĂžre? Og sĂ„ vet du jo da nĂ„. Men igjen, oppleve som alternativ. Du kutter ut sukker og lettekarbohydrater og ultraprocesserter det ligger som et grunnpremiss i min hode. Men kutter ut det du kutter ut inaktivitet du kutter ut Ă„ vĂŠre dopamindrunke pĂ„ telefon du kutter ut disse tingene hva vil det gjĂžre med ditt fartĂžy som er kroppen? I stedet for sĂ„ fortsetter vi Ă„ gĂ„ til legen. Vi fĂ„r sterke medisiner som vi vet vi som har fulgt med litt da Ăždelegger cellene det Ăždelegger kroppens eget sine egne strukturer og fremmer og fremskinner Ăždeleggelse. Poenget mitt med denne lille refleksjonen er at nĂ„r du forstĂ„r at kroppen er min men kjĂžrer jeg jeg er den som er den som styrer kroppen, da vil man ogsĂ„ bli mer oppmerksom pĂ„ det man omgir seg med. Da vil ogsĂ„ tilstedevĂŠrelsen nĂ„r du er ute vĂŠre i naturen vĂŠre pĂ„ en mĂ„te der da er man tilstede. Vil ikke det vĂŠre den beste medisin, du snakker om fred pĂ„ jord nĂ„r vi blir tilstede i oss selv, det handler ikke om Ă„ flykte opp i astral vet ikke det handler jo om Ă„ vĂŠre i bevissthet som du sier. Hva kaller du det? I vĂ„r bevissthet og i vĂ„r eksistens? Ja, hundre prosent det er det som er, og Ă„rsaken tror jeg at en del mennesker har motgang mot bĂ„de religiositet og enkelte former for spiritualitet, det er jo at det nemlig ikke handler om tilstedevĂŠrelse men det blir en alternativ maske en alternativ mĂ„te Ă„ holde og rĂžmme fra seg selv mens det som jeg er opptatt av, det er nettopp dette her med Ă„ bli bevisst pĂ„ hvem jeg er, Ă„ komme tilbake til kroppen, tilbake til her og nĂ„ og det er i hvert fall mange mennesker av de som fremdeles lytter til oss der kanskje kan kjenne seg igjen i det at vi kan ha en tendens til Ă„ vĂŠre i fortiden og benage pĂ„ den, eller vi kan ha en tendens til Ă„ drive og planlegge fremtiden, sĂ„ vi er tilstede der, eller vi er hele tiden et annet sted, og sĂ„ handler det om Ă„ vĂŠre her og nĂ„, oppdage hva som spiller til her og nĂ„, og da kan du vĂŠre til finala med fortiden og fremtiden som spiller til her og nĂ„, men ved det Ă„ lĂžte det, og enten integrere det eller lĂžte det, sĂ„ blir vi altsĂ„ mer og mer klar det er en klarhet som kommer frem her og nĂ„ og da kan vi begynne Ă„ tenke tanker som hjelper oss Ă„ bli friske, de kan begynne Ă„ gi oss det vi trenger, og jeg er helt enig med deg at i mange tilfeller sĂ„ er det sĂ„nn at medisiner kan dempe noen symptomer, men de har noen sideeffekter, og det er ikke bare bivirkningene, men de har noen sideeffekter som kan vĂŠre mye stĂžrre enn de fremmede effektene, og det da Ă„ komme tilbake til hvem jeg er og hva jeg trenger, det er veldig viktig, og det vil vĂŠre individuelt da, hva man trenger, for de fleste sĂ„ vil det vĂŠre et veldig godt valg Ă„ slutte med sukker og vete og ultraprofisert mat, og kanskje Ă„ redusere pĂ„ melken, men opp til hver enkelt, jeg kan si for min del sĂ„ var det helt naturlig Ă„ endre pĂ„ kosten nĂ„, de senere Ă„rene, Ă„ endre pĂ„ kosten, og en periode sĂ„ var jeg ganske streng i mitt regime, og nĂ„ er jeg mye mer fleksibel igjen, men jeg merker at fordi nĂ„ kan jeg stole pĂ„ kroppen nĂ„r jeg har lyst pĂ„ noe tidligere kunne det vĂŠrt en craving etter noe, mens nĂ„ nĂ„r jeg har lyst pĂ„ noe, for eksempel jeg kan ha en periode der jeg spiser veldig mye broccoli eller spinat eller Ăžkologiske frĂžbostager men ogsĂ„ andre ting, altsĂ„ fett hvis jeg har en craving pĂ„ noen mĂ„ter er det fordi kroppen trenger det det er en mineral eller en vitamin eller noe og sĂ„ spiser jeg det i stor mengde jeg har begynt Ă„ spise tang faktisk ogsĂ„ i det siste, og jeg har kjempetro pĂ„ det Nei, spennende jeg tenker jo at bevissthet vĂŠre til stede, det er jo ikke ikke feil, og sĂ„ vil jeg jo hoppe til det her Mai-Camilla-Muncher-formidlene fra nĂ„ har vi jo snakket forsvinnende lite om det Ă„ vĂŠre grunder men det som ligger i det er jo det at du har gĂ„tt den vei du har skrevet fire bĂžker og bevegt deg bort fra det etablerte, det trygge stor inntekt, sant i en verden der vi trenger kapital for Ă„ vĂŠre en del av det samfunnet som vi er en del av og det er jo fortsatt noe som pĂ„ en mĂ„te jeg tror forringer litt den gode utviklingen vi har nĂ„ etablert det sĂ„nn at vi fĂžler at vi trenger et soverom til hverdag og det gjĂžr at ja man trenger inntekt ogsĂ„ ehm men men nĂ„r man nu etter hvert beveger seg denne veien nĂ„ begynner jo vĂ„re barn Ă„ bli store min yngste er 17 Ă„r sĂ„ tenker jo jeg at nĂ„r hun er ferdig Ă„ bo hjemme og gĂ„ pĂ„ videregĂ„ende hva skal jeg da med alt det her nei kan ikke jeg bo da pĂ„ en hybel ehm kan jeg reise rundt og besĂžke barna mine og dra hjem til dem og lage middag og passe barn mĂ„ det vĂŠre sĂ„nn at jeg skal sitte som en sĂ„nn matriark og eie stort fordi at jeg skal vĂŠre verdskap for mine barn og min familie, jeg vet ikke hva er verdien i det egentlig nei men jeg kjenner jo ogsĂ„ at vi er vi har assosiert det Ă„ eie og skape og erverve det var prate om arv her om dagen for det er jo blitt vanlig at man gir forskud pĂ„ arv ikke sant, la oss si at du har en smĂ„bruk og skal du for at noen skal overta deg i familien sĂ„ gjĂžr du en slags forskud pĂ„ arv og sĂ„ kan det bli konflikter innad fordi at kanskje noen sĂžsken eller om det Ă€r förĂ€lder, alltsĂ„ nom Ă€r ju en i förexempel summen sĂ„ börjar man att diskutera pĂ„ det men det man ser sig blind pĂ„ Ă€r ju att för det första, arv Ă€r ju nĂ„got du fĂ„r nĂ€r nĂ„gon Ă€r död det Ă€r inte nĂ„got som du har en död rĂ€ttighet att fĂ„ det Ă€r det ena, det andra Ă€r det att hur mĂ„nga konflikter blir det utan pengar vad det Ă€r Nu var jag bara pĂ„ underhĂ„ll jag tĂ€nkte, det hĂ€r hĂ€nger samman med det att du frĂ„n akademia betyder till det att sitta dĂ€r nu och bruka av egna medel för att realisera böker du gör nĂ„got du tror pĂ„, det du egentligen driver pĂ„ med att förmedla, och det Ă€r hur ska du samhĂ€llet vill inte finansiera det du förmedlar Camilla, för det genererar inte pengar till samhĂ€llet Hur ska du tĂ€nka om det? Hur ska du lösa det? Nej, det Ă€r lite intressant det hĂ€r, för att för mig som jag ser det, sĂ„ Ă€r det sĂ„ att det att erbjuda sig egendom och pengar bara för att erbjuda sig det det ger för mig ingen vĂ€rde och arv som koncept det Ă€r inte nĂ„got jag förhĂ„ller mig till jag har inget önske om nĂ„got, arv för min exempel sĂ„ Ă€r det varken ett önske om att fĂ„ eller nödvĂ€ndigtvis det Ă€r nĂ„got som vi har för att ha drama det skapar drama sĂ„ fĂ„r vi testa ut kĂ€rlighet Ă€rlighet, redlighet manipulation, löner och sĂ„ vidare, och i alla familjer sĂ„ har vi vĂ„ra drama som vi stĂ€ller ut och i nĂ„gon sĂ„ handlar det om arv och i nĂ„gon sĂ„ handlar det om löner om förĂ€ldraskap och farskap och plötsligt sĂ„ tar vi ungarna och bara, ja, sammanlever pĂ„ en löj det Ă€r i vĂ€ldigt mĂ„nga familjer i vĂ€ldigt mĂ„nga familjer sĂ„ lever man pĂ„ löner och sĂ„ Ă€r det upp till ett antal tidspunkter att bryta mönstren och bryta lönerna, nĂ€r det gĂ€ller pengar sĂ„ har det varit ganska sĂ„dant beinhart för mig att gĂ„ ut av en god lön och bruka pengar och tid pĂ„ att skapa och producera och laga böcker och resa runt dels för egen regning och pĂ„ en mĂ„tte gĂ„ ganska kraftigt i minus i slags brytsor men det jag kĂ€nner pĂ„ akurat nu Ă€r att pengar sant som du ocksĂ„ var inne pĂ„ det Ă€r ocksĂ„ nĂ„got som skapar möjligheter för att, jag har ju lust till att skapa och det jag har lust till att skapa kostar pengar, jag har lust till att hjĂ€lpa andra med att skapa böcker och ut i böcker, jag har lust till att hjĂ€lpa andra med att ge kurs och vĂ€gledning, jag har lust till att dra pĂ„ retreats, jag har lust till att ha retreats för att de som kommer ska vara i stan till att trĂ€ in i sin egen kraft in i sin egen skaparkraft, jag har lust till att sjĂ€lv dra pĂ„ kurs runt omkring kanske stiller retreat i ett eller annat kloster ett stĂ€lle, jag har lust till att dra runt och besöka helliga stĂ€der och vara pĂ„ privatbesök i pyramiden i Egypt det Ă€r mycket jag har lust till och det jag har lust till det kostar pengar, jag har lust till att hjĂ€lpa ungarna min i varje fall till en viss grad och de Ă€r fullstĂ€ndigt avhĂ€ngiga av mig ja, jag trĂ€nger intĂ€kt och det som jag dĂ„ trĂ€nger att trĂ€ ut av det Ă€r faktiskt gamla programmeringar som tillser att pengar skapar bara problem skapar konflikt skapar drama det Ă€r som om jag nĂ€stan har ingĂ„tt ett sĂ„nt kallat kuskhetslöfte eller fattigdomslöfte som om det Ă€r mer höjvĂ€rdig att sitta i fattigdom och det Ă€r inte mer höjvĂ€rdig att sitta i fattigdom pĂ„ nĂ„got sĂ€tt jag kan skapa mycket mindre om jag inte har nĂ„got just nu sĂ„ jobbar jag med att trĂ€ in i en förestĂ€llning om att det jag har att tillby Ă€r vĂ€rdifullt sĂ„ att det Ă€r naturligt att jag kan ta emot och sĂ„ prövar jag ocksĂ„ att bryta ut av nĂ„gra tankar om att generositet Ă€r att ge utan att ta emot jag har en sĂ„n förvrigd ideologi runt pengar och överflod som jag inte helt har fĂ„tt kontroll pĂ„ men som jag jobbar med att fĂ„ kontroll pĂ„ och bland annat sĂ„ handlar det om att pengar i dagens samhĂ€lle blir ofta brukt till makt och manipulation men man kan ocksĂ„ bruka pengar till frihet och frihet men la oss nu pĂ„ det för det som du sĂ€ger, makt, det Ă€r ocksĂ„ nĂ„got som Ă€r negativt association av de som inte har önskomakt för maktens del om man ser pĂ„ pengar som ett bytteverktyg för det var det det började med man bytte av tjĂ€nester, man bytte av varor och sĂ„ fick vi pengar som blev pĂ„ nĂ„got sĂ€tt det vi bytte varor mot sĂ„ om vi ser pĂ„ pengar som byttemiddel du ger nĂ„got till vĂ€rlden och sĂ„ fĂ„r du pengar tillbaka som du igen kan bytta mat emot sĂ„ kanske det, för jag kĂ€nner mig vĂ€ldigt en, jag vet inte hur mĂ„nga gĂ„nger vi har pratat om det hĂ€r, för det Ă€r nĂ„got som Ă€r lite som tillbakavĂ€nd i förhĂ„llande till vĂ„ra vĂ€rder, det sprider emot vĂ„ra vĂ€rder och önskar oss pengar för vi associerar det med kapitalism med allt det som inte Ă€r bra för mĂ€nniskor men om vi bĂ„da snurrar pĂ„ det och tĂ€nker pĂ„ det som ett byttemiddel sĂ„ krĂ€ver vi ocksĂ„ att existera vi kan inte som buddha leda pĂ„ en tidskola om dagen och i tillĂ€gg sĂ„ kan vi inte krĂ€va att vĂ„ra barn gör det, sĂ„ nĂ€r det Ă€r asketiskt, jag offrar allt tĂ€nkningar, jag tĂ€nker det som vi sĂ€ger hĂ€r uppe att det ena slĂ„r inte ihjĂ€l det andra det att jag inte trĂ€nger att sitta pĂ„ en firrums rĂ€ckelighet nĂ€r mina barn Ă€r stora och flyttar ut betyder inte att jag inte ska ha ett stĂ€lle att bo, för det trĂ€nger jag, men att man inte har mer Ă€n det man trĂ€nger och att vi tĂ€nker pĂ„ det som byttemiddel. Kanske ska vi bruka lite tid pĂ„ omrĂ„det och tĂ€nka det. Och det Ă€r lite artigt för idag morgon fick jag en melding frĂ„n en duktig, hon Ă€r faktiskt healer och reader och lite av det Anita Angelica medgör en melding, jag borde stĂ„ och lĂ€sa det men i nĂ„got av det hon skriver hon stĂ€ller spörsmĂ„let hur integreras pengar och spiritualitet pĂ„ en hög vibration och det betyder pĂ„ andra mĂ„tet hur kan vi uppleva trygghet och autenticitet och integritet vid att vara i en pengflytt kan det vara en annan mĂ„te och dĂ„ svarar hon att du ger frihet och motstĂ„nd i tillit nĂ€r du lĂ€r vĂ€rlden genomföra bĂ„de energi och tid. NĂ€r du tar betalt utan skyld och betalar sjĂ€lv med glĂ€dje. NĂ€r du skapar det du önskar skapa och lĂ€r pengarna strĂ€va tillbaka till dig som en form för en form för genbetalning alltsĂ„ ett byttemiddel. SĂ„ det blir pĂ„ nĂ„got sĂ€tt det handlar om skyld och det handlar om vĂ€rdi och se sin egen vĂ€rdi och jag Ă€r ganska sĂ€ker pĂ„ att jag vet inte varför vi ska gĂ„ dĂ€r men pĂ„ grund av att allt Ă€r som det Ă€r sĂ„ tror jag vĂ€ldigt mĂ„nga av oss har en grundlĂ€ggande söljse av uvĂ€rdighet och den uvĂ€rdighet och vĂ€rdelöshet och den kan komma ut frĂ„n sykdom som de hĂ€r kompenserande mönstren och det Ă€r kanske urtröjande för att sĂ€ga det sĂ„. Och nĂ€r jag Ă€r upptĂ€ckt av barnomströmmar sĂ„ handlar det faktiskt inte om skyld och skam vill jag bara sĂ€ga. SĂ„ de som lĂ€ste bökenen Ă€r inte poĂ€ngen med att peka pĂ„ nĂ„gon men det att se vilken typ av förtĂ€llingar bĂ€r jag med mig i en kropp som jag nu mĂ„ste se och fĂ„ lösa sĂ„ att jag kan se vĂ„r egen vĂ€rdi. Och nĂ€r vi ser vĂ„r egen vĂ€rdi dĂ„ tror jag ocksĂ„ att vi kan ta emot det vi trĂ€nger för att realisera vĂ„r skaparkraft. För det Ă€r ju för oss egeninansikter. SĂ„ jag Ă€r inte intresserad av att tjĂ€na pengar för pengarna sjĂ€lv men jag Ă€r ju intresserad att resa pĂ„ de kurser jag har lyst att resa pĂ„ eller hjĂ€lpa de mĂ€nniskor jag vill hjĂ€lpa eller för exempel för min egen del publicera flera böcker och spraya ut i vĂ€rlden till de som mĂ„ste resonera med det. Ja. De som sĂ€ger att vi inte kan lösa nĂ„gra vĂ€rldens problem. Vi gör det i alla fall kanske för oss sjĂ€lv. Kanske. Och vet du vad jag har sett för mig? Jag har sett för mig att resa runt och ha podcast i olika delar av vĂ€rlden pĂ„ olika sprĂ„k med och utan tolk och snacka om traumor och förlösningar och prövningar. Och lyfta fram det som krĂ€vs att lyfta fram. Ge det ett ord, ge det en form. Kanske ocksĂ„ skapa nĂ„got om det Ă€r dikt eller sanger eller teater eller vad det mĂ„ste vara. Och se pĂ„ det. SĂ„ var det. Och nĂ€r vi har fĂ„tt anmĂ€rkande och validerat att sĂ„ var det, sĂ„ kan vi slippa det. Och det Ă€r ju det som Ă€r med det som förblir, vi har inte snackat om traumor, men jag ser det som att vi har krĂ€vt de kĂ€nslor som lĂ€ngtar efter att bli sett och validerat sĂ„ att vi kan slippa. Och det tror jag att vĂ€rlden krĂ€ver, sĂ„ att vi slipper att sitta fast i förtiden. NĂ„gon tror att traumor hĂ€nder nĂ€r vi drar i förtiden. Det handlar egentligen om att förlösa förtiden för att fĂ„ ökt delvĂ€rdelse i vĂ„r bevissthet hĂ€r och nu. Det ska Maj-Camilla fĂ„ lov att vĂ€rde nĂ„got av det sista som du sagt hĂ€r. Vad ska jag sĂ€ga? Det Ă€r rart med det, men alltid nĂ€r vi snackar. Och gĂ€rna pĂ„ podcast sĂ„ sker det nĂ„got. Det sa vi ju ocksĂ„ förr vi startade upptaket. Och det hĂ€r kunde vi fortsĂ€tta med lĂ€nge. Men jag tĂ€nker hellre att vi ska ta och sĂ€tta strejk hĂ€r och sĂ„ ska vi ta upp igen trĂ„den. Det har vi ocksĂ„ snackat lite om. Jag har lyst till att visa till och belysa alternativa mĂ„ter att driva kommersiell omsorg pĂ„ hĂ€lsovĂ€sendet. Jag har lyst att invitera dig tillbaka och förtĂ€lla lite om ett av dina forskningsprojekt. Och bara det att se vĂ€rlden pĂ„ en lite annan mĂ„te nĂ€r det kommer till Ă€ldreomsorg. Det Ă€r inte för att vi bara ska prata om det projektet men dĂ€r jag har lyst till att dra den vidare dĂ€r vi snackar om vad mĂ€nniskor tvĂ€nger, hur man kan bli sedd, hur de möter andra. Och kanske snacka lite mer om det hĂ€r med samhĂ€llet och kapitalism och hur vi brukar vĂ„ra medlemmar och mĂ€nniskor i det hĂ€r. Kan jag bara fĂ„ lov att nĂ€mna, om den hĂ€r episoden gĂ„r ut pĂ„ lusten för 22 april, gör den det? Den hĂ€r? Ja det gör den. För dĂ„ vill jag gĂ€rna bara nĂ€mna till de dĂ€r ute som kĂ€nner att de har lyst till att skriva intuitivt. SĂ„ inviterar jag till kurs i intuitiv skrivning för dig som har en bok i magen. Kurs uppstarts 22 april. Kurset gĂ„r online varje uppe i veckan. Du hittar mer information pĂ„ www.lamaskenfalle.com DĂ€r hittar du information. Du kan Ă€ven ta slash skriverkurs för att komma rĂ€tt in pĂ„ sidorna. Alldeles pĂ„ .com sĂ„ hittar du information. Ta gĂ€rna kontakt med mig dĂ€r du kĂ€nner att detta Ă€r nĂ„got för dig. Det Ă€r inte ett traditionellt skrivelse men det Ă€r ett kurs som vill hjĂ€lpa dig mĂ„nga, mĂ„nga, mĂ„nga vidare i att skapa dina rutiner skriva fram boken du bĂ€r pĂ„ och inte minst möta de fölelser som kan göra att vi löner med att skriva vĂ„r framgĂ„ngsrika sannhet. För vi kan tĂ€nka Herregud, vad vill de andra sĂ€ga? Och vad blir konsekvenserna om jag vĂ€ljer att dela min insikt min visdom med vĂ€rlden? Det Ă€r en av intentionerna med kurset att skapa ett tryggt stĂ€dfĂ€lleskap dĂ€r vi fĂ„r förlöst en del av det som hĂ„ller oss tillbaka. Ja, och dĂ„ har jag ett spörsmĂ„l. Du sĂ€ger intuitiv skrivning. Om du alldeles har startat en bok som Ă€r kombinerat sakrosa, egenhistoria. Ăr det hĂ€r kurset för dig? Eller Ă€r det bara för dem som ska skriva blindt fram nĂ„got frĂ„n kĂ€rn? Nej, det Ă€r inte det. Vad betyder intuitiv skrivning? Med intuitiv skrivning sĂ„ menar jag primĂ€rt att la sig sjĂ€lv skriva fram det som bor i oss utan att driva och fila pĂ„ vĂ€rldens sĂ€ttning, utan att vara upptĂ€ckt av formuleringar i staten, utan att vara upptĂ€ckt av att ha kontroll pĂ„ skrivprocessen. Man kan gĂ€rna ha en skulptur och skriva utifrĂ„n det, men sĂ„ kan man nĂ€stan överraska sig sjĂ€lv och skriva frĂ„n ett klokare stĂ€d in i sig sjĂ€lv, om man önskar det. Min erfarenhet Ă€r att nĂ€r man vĂ€ljer det sĂ„ blir vi sjĂ€lva överraskade över att, herregud, Ă€r det sĂ„nt jag ser pĂ„ det? Det Ă€r primĂ€rt att vĂ€lja att skriva frĂ„n ett klokare stĂ€d i sig sjĂ€lv. Inte ha sĂ„ mycket styrning och kontroll men skriva friare mer flytande, till exempel att gĂ„ in i en slags politisk stĂ€llning rĂ€tt innan man börjar skriva sĂ„ att det sker mer... Du Ă€r pĂ„ en mĂ„te öppen, du sĂ€nker gaden pĂ„ en mĂ„tte. Du sĂ€nker gaden pĂ„ nĂ„got sĂ€tt. Det kan vara dig som har planlagt att skriva en bok i Ă„revis och inte för att ta precis ingen ut, eller dig som plötsligt, just nu, kĂ€nner kanske jag ska skriva en bok. Det kan vara dig som vet att du vill publicera den eller dig som bara kĂ€nner att du vill skriva den för din egen del, och sĂ„ vill tiden om den ska ut, och i sĂ„ fall som ljudbok, e-bok, papirbok, eller hĂ„rda. Det hĂ€r med publicering Ă€r nĂ„got vi gĂ„r igenom, för jag sjĂ€lv har haft stora kostnader till publicering och vill gĂ€rna dela lite av mina erfarenheter sĂ„ att andra kan vĂ€lja sjĂ€lv vilka erfarenheter de vill göra sig. Alla mĂ„ inte ta sĂ„ dyra val som jag har gjort. Nej, inte sant. SĂ„ spĂ€nnande, Maika-Milla. Den tror jag att den ska i varje fall Ă€ta om. Och sĂ„ gĂ„r det ocksĂ„ an att gĂ„ in pĂ„ Instagram Lamaskenfalle. DĂ€r ligger det ju ute information. Fortlöpande sant. Och Linke.bo. Ja, strĂ„lande. Jag tror det Ă€r 7000 hjĂ€rtat tack för nu. Tack för att jag fick komma, Nina. Tack för samtalet. Tack, alltid lika fint. Och till lyttarna, god helg och pĂ„ jĂ€mförelse.
There are no comments yet.
Be the first! Share your thoughts.
