DG

The transcription is about Nina's guests, Camilla and Raimon, traditional farmers living closer to nature for health reasons. They discuss the importance of returning to old ways, facing challenges of modern living, and the impact of consumerism on society. They emphasize being honest with oneself, taking responsibility, and working together to make positive changes. They highlight the need to reconnect with nature, prioritize health, and rethink societal norms influenced by capitalism. The couple shares their journey of transitioning from urban to rural life, finding balance, and advocating for conscious living. The conversation reflects on personal experiences, societal issues, and the importance of collective action for a more sustainable future. Hallo og hjertelig, hjertelig velkommen til en ny episode i mitt, altså Ninas, univers. I dag har jeg med et par. Det har jeg ikke gjort før. Det er to ikke stille personer som sitter på en gård. Det er Camilla og Raimon på Dylås gård i Skjeberg. Og de er bønder på gammeldagsmåten. Hei! Hei! Aho! Hei! Jeg bruker å sette tema, og så har jeg sagt i dag at tema er Når du tar et valg om å leve mer på den tunge gammeldagsmåten, nærmere naturen og mer på naturens premisse. Gi det mening. Og da tenker jeg at dere svarer, gi det mening. Ja, det er det. Jeg pleier å si det når folk spør hvorfor de dyrker mat, for det er jo veldig ofte det man gjør på gårder. Da har det blitt mer med bryllupet på enkelte gårder, men vi er litt mer tilleggere å bruke gården til matproduksjon. Og da svarer jeg alltid noen sier, hvorfor dyrker dere dere egen mat? Og det er alltid svaret, hvorfor i all verden ikke? Ja, det er jo så mange grunner til at man velger å gjøre noe som alle gjorde for to-tre generasjoner siden. Det er veldig viktig å hytte på det. Jeg pleier å minne folk på det. Når de synes at vi er så flinke, som dyrker. Ja, i dag er vi flinke fordi vi tør å stå imot, og tør å gjøre noe annet. Men det er fysisk å tenke på, som vi egentlig gjør, at vi er så flinke. Nei, jeg synes egentlig vi gjør det som vi er skapt til. Da kommer det folk i gårdsbutikken og sier, ja, jeg kom jo tidlig fra en gård. Ja, du gjør det. Alle gjør det. Ja, det er klart. Og da er det jo myre mening. Jeg tror noe av det viktigste som ropte fra min mage da jeg prøvde å leve Oslo-liv med karriere og unger. Og dere vet, alle de roppereser vi blir lukka til å gjøre. Vi kjente hensyn til det. Så kjente jeg, for jeg vokste opp på en gård, og hadde jo den rån jeg røvelatte greia i meg, og nærheten til alt. Og etter hvert så kjente jeg, spesielt når du får barn, så vil mange kjenne igjen. Derfor begynner man å lage mat og sånt til barna. Fordi man kjenner at, oi, nå må jeg gjøre det ordentlig. Og det som skjedde var jo selvfølgelig, begge to hadde jo masse sykdomstegn, både jeg og Raimond, på at dette her er galt. Hvordan på løpet dette? For dere levde i Oslo, karriere. Det var jo full fred med barnehagelevering. Selv om vi prøvde å hente tidlig, og vi levde lenge på, jeg var student en periode, vi levde på en inntekt lenge, og hadde det kjempefint med. Det var ikke noe problem sånn sett. Men så begynner du å forstå at det er så mange ting som ikke rimer med hvordan du har det. Og jeg ble skikkelig syk. Jeg var syk i mange år. Jeg trodde alt var galt, men ingenting var galt. Men jeg var så utmatta, og hadde så dårlig immunforsvar. Alt var litt galt. Da begynte røymene å få litt anfall av panikk. Det var helt sikkert. Jeg fikk ikke tuste og tenkte, jeg har ikke kontakt med universet, og ingen planer om å få det heller. Så nå tar vi en tur på alleringsklinikken, og så får vi sjekke lungene. Har vi fått ut noe? Selvfølgelig. Da får jeg sette frem teten, og begynne med noe annet som kanskje går bort. Men det gjorde jo ikke det. Det er jo om man putter noe under sofaen eller solen. Jeg jobber jo ikke på helse, så jeg skjønte jo med en gang at her er det ikke noe hjerteproblem eller lungeproblem. Her er det snakk om at nå snører dette til. Da fikk vi oss ut av Oslo ganske kjapt. Men selv det gjør vi ikke, for det var ikke langt nok vekk. Men hvordan visste dere at det var det? For det er så veldig mange der ute som opplever disse tingene, som ikke skjønner at det er ... Alle tenker ytre. Dere var veldig snare til å skjønne at her er det noe ... Det var det jeg prøvde å si, at jeg hadde en kontakt med elementene fra før. Jeg hadde en ... Dypt i magen er jeg veldig el-naturel. Dette med å få barn, jeg har vokst opp med at mamma bygget mat, og pappa var bonde. Jeg har jobbet masse med dyr. Jeg jobber også som auktor, og tok en B-studie. Jeg er veldig opptatt av kroppen, og helse og sånne ting også. Så jeg tror ... Raimond har jo aldri bodd sånn, men har vært veldig urban. Så vi hadde jo en del uenigheter. Også i en periode, for vi er veldig like på noe, og vi er veldig forskjellige på akkurat det. Men der har vi virkelig med mye jobbing. Dette har krevet mye ekteskapsjobbing også. Men det vi ser nå etter ganske mange år, vi har jo vært likt nå i 15 år, og vi har bodd her i 8, så det var fra 15 til ... De sju årene før vi flyttet her, har jo vært en veldig leite ... Det har vært leite her også. Så svaret på spørsmålet er egentlig at du skjønner det så dypt inn i magen. Men du skjønner jo det du vil skjønne, ikke sant? Ja, jeg tror det handler om det. Dette er den ting jeg ... Ja. Det er også ganske viktig. Vær 100% ærlig med deg selv. Hvis du alltid prøver det, ikke på de dagene du føler deg svak, da bør du la det være. Men på de dagene du har litt energi, prøv å være helt ærlig med deg selv. Og ordentlig. Da får du fremskritt. Og så var det en ting med tørret. Jeg er så mye redd. Det er viktig å si helt. Jeg er mye redd, og selv om jeg er redd, så gjør jeg det jeg vet er riktig. Jeg kan heller gjøre det på litt på rytt og mat. Jeg kan ta små steg, store steg. Vi snakker jo veldig mye sammen. Vi har kranglet mye. Det gir jo en dekst og mestring som ikke ligner noe, som gjør at du utvikler. La oss begynne med byen. Du sitter i en torum. Alt handler om alt som er lettest mulig. Du trenger ikke å fikse hagen. Du trenger ikke å male. Du trenger ikke gjøre noe. Er det noe feil, så ringer du en rødlegger eller en elektriker. Du får matene ved på døra. Og så er du spesialist i et felt. Alt annet setter du bort. Du er så på bruter som du bare kan bli. Når du har fri, så vil du helst sette deg i en bil og kjøre på et annet sted. Når du har fri, skal du ut i naturen. Men hvis du stikker fingeren i jorda, så blir du ikke en del av naturen, bare fordi du tar på deg en plastbokse og går deg en tur rundt vann hver søndag. Når du kjenner at du merker det, så går du til rekkeføte. Plutselig må du ta vare på en barnsvannspreder. Plutselig må du male deg 10 år. Så får du den. Du må kanskje lære deg å fikse ting, legge deg en teater og kjøpe deg et hus. Alle disse progresjonene gjør at i det du kommer deg ut, så skjønner du at det er neste ting du kan. Du fikser ting selv til slutt. Til slutt finner du egentlig det du er skapt til. Ja. Det er litt om det han sier, men når han forteller det han forteller, så sitter jeg og tenker på alle de oppvaskmøtene jeg og han har hatt, fordi han har tenkt «Hvorfor skal Gud det her?» «Hvorfor skal jeg gjøre det her selv?» «Den kommer tilbake hele tiden.» Det er veldig viktig å si til alle som vil hoppe ut av dette. Du kommer til å sette alt du gjør i tvil hele tiden, fordi det å være forbruker, det er noen som ønsker at du skal være en ekstrem forbruker. Dette høres ut som en konspirasjonsteori, men det er det ikke. Hvis du er en forbruker, så er det noen som tjener veldig mye penger for at du er det. Men du blir også fratatt veldig mye mellom deg, som du tror er veien til lykke. Lykke er å slippe, men det at vi slipper, det har gjort at vi har mistet så mye imellom. Når du gir fra deg ansvaret, så gir du også fra deg friheten. Du bestemmer jo ikke hva du skal kjøpe på butikken. Det er du reit av. Jeg tenker jo at kapitalisme vil si at dette er konspiratorisk. Jeg er veldig glad i å referere Kaspar Seip. Har dere hørt om han? Han har det som kalles for uro-metoden. Det er akkurat det å tørre å kjenne på det her ugget. Vi må være ærlige med oss selv. Han mener at vi optimaliserer oss til vår egen undergang. Vi skal hele tiden gjøre det enklere, enklere, enklere. Steinalde mennesker, vi klarte å få pennebål, og så begynte vi å sove inne i en hul i stedet for det, og så lagde vi oss madrasser av mose. Sånn har det gått. Men noen tror at teknologi, elektrifisering og melke er veiene inn til himmelen. Da blir alt så bra, og så utraderer du. Du lager motorvei på motorvei med linjer som fører strøm gjennom. Du lager store sår i naturen, og det er greit, for det er veldig bra for klimaet vårt. I stedet for at vi som kloke raser, jeg begynner å lide på om jeg er så jævla klok, men stopper opp og sier, nei, nei, nei, nei. Dette skal vi ikke gjøre. Nå må vi faktisk gå noen skridt tilbake. Nå har vi erfart dette, så må vi stoppe opp. Så ser vi på de drikker vi har, og så sabler vi dem litt annerledes. Så tenker vi, hva er det som faktisk er bra for oss? Nå har vi så mange bevis. Det går på helse, det går på skole, det går på alle de her tilknyttningene, barn, sykdom. Vi har blitt et sykt, sykt samfunn, der vi har blitt brikker, maskiner, som utfører arbeid ikke en gang for oss selv. Nei, og derfor måtte du si det med de bygger motorveier på motorveier. Så tenker jeg på det her, de bygger hurtetog fra Ski til Oslo. Og så tenker jeg, vi bruker milliarder av kroner. Og masse invadering av vårt hus, selvfølgelig. Noe er fint. Jeg er veldig glad i vaskmaskiner. Kjempefint. Det er noe vi har forstått, det er en balanse her. Men vi har gått så langt over dette drikket, at vi kan ikke si det. Vi bruker milliarder av kroner for å spare 5 000 på en påse, som uansett blir brukt for å se hva noen gjør på TikTok. Da var vitsen. Det jeg mente med å være helt ærlig med seg selv, det er det der med at hvis vi er ærlig som samfunn, og hvis vi begynner, jeg tror nettopp at hver og en har mer ansvar. Fordi alt i dag er veldig pulverisering. Vi som forbrukere sitter veldig ofte og sier, hvorfor er det sånn, det er så dumt at butikkene selger dårlig mat, det er så dumt at det er batteri på butikken til ungene mine kjøper det, det er veldig dumt, det bør vi slutte med. Det er dumt at politikerne ikke gjør sånn og sånn. Men hvis alle bare sitter og pleker på og sitter i kommentarfeltet, det er veldig mye tid gående i kommentarfelt, har jeg sett. Vi må begynne å skjønne at hvis hver enkel, sånn som du gjør nå, du drar i dag masse folk rundt deg, så er det bare, hør her, nå må vi snakke sammen, vi må våkne opp sammen. Fordi med en gang vi er sammen om noe, så blir vi så mye sterkere. Og så klarer vi å skjønne, ja, det har vi. Ja, det har vi skjønt meg rett i. Dette er jo så naturlig, ikke sant? Jeg må bare føje til, for du snakker om frykt. Jeg har gått i mange år og ikke tort å si hva jeg egentlig ser og tenker. Fordi jeg har følt at til og med jeg ble jo, når jeg var hjemme med barn, så ble jeg stilt til veggs av mange. Så litt sånn, herregud, er du bare hjemme med barn? Hjemme med meg, ja. Ja, det er jo nesten det. Jeg klarte ikke helt å skamme meg, men nesten. Fordi jeg også ble fordommet som en sånn, men barna dine får jo ikke pedagogisk innhold, og får ikke, helt sant? Og jeg har jo aldri gått og sagt, hvorfor er ikke du hjemme med barna dine? Hæ? Hvorfor er du ikke det? Men i alle fall så skulle jeg si det, men frykt så kom det til et punkt da, der jeg kjenner at det her kan ikke jeg stå inne for og ikke gjøre noe med, eller si noe om. Jeg er livredd hver eneste dag. Når jeg startet podcasten, jeg bor jo i Alta. Folk i Alta vet fortsatt hvem jeg er. Og det å faktisk stille meg på torget og si noe, og det å skulle bli leder i Generasjonspartiet, og bli synlig der, det er dritredd. Men hva er jeg egentlig redd for, og hvem er jeg redd for? Det er jo styggen på ryggen, og de haters som, jeg går ikke rundt og hater på andre som gjør andre ting. Men jeg tror det vi egentlig er redd for, det vi egentlig er redd for er, at vi har stikket i hodet ganske mye. Og jeg er stadig redd, og jeg vil stadig slutte med å stikke i hodet. De kommer alltid til å gjøre det vi gjør her på gården, med barna. Jeg har aldri skammet meg over det. Det vet jeg rett. Men det jeg har sagt om at jeg har skammet meg over å ha barna hjemme, eller jeg har ikke hatt dem hjemme da, de har jo vært i barnehage og på skole. Vi bytta bare til stærneskole, og jeg er veldig, veldig fornøyd med det. Men de er jo veldig mye hjemme med barna, og de var ikke med på makroaktiviteter, fordi vi hadde så mye å dreie med her hjemme. Og så husker jeg at jeg skrev et innlegg veldig tidlig om at jeg bidrar ikke til brukt på nasjonalt produkt, ergo er jeg ikke en god mor og en god kvinne. Og da tenkte jeg, jeg har tenkt så mye på det ettertid, hvor liksom, jeg som vet så godt, og som har det så dypt i ryggraden, selv jeg føler på det, og det er det jeg mener disse kreftene, de er så sterke. Jeg sier bare, de er så sterke. Hva det er, det må jo folk vurdere selv. Men jeg mener at det er en del dokumentarer man kan se som, hva heter det, the men that makes you spend. Altså dette her med, du blir så opphengt i forbruk. Og jeg husker jeg skrev et innlegg om at hvis folk hadde brukt sankegene vårt, det som ligger dypt i oss, til å sanke mat, høystemat, altså du vet, det kan være hva som helst, så vil ikke gleden over å, den sjandler, det er sankegene, det er sankegene, og tro meg, vi har ikke lyst til å dra et sted, for vi har så mye å sanke her, vi har så mye å produsere, og det er så genuin, se på barna våre også, nå driver vi og sanker høy liksom, og lager vinterfos, vi skjønner hvorfor, og det er sånn, det er altså teamwork litt annet enn verden blitt, og det er sånn, det er gøy å se alle tre unge, minster høy, og holde på å få det på loven. Men det er jo det aller beste, når foreldre og barn kan gjøre sammen, og når du snakker om litt sånn Ronja Røvedatte, jeg var jo hun som sprang barfødt opp i skogen, så fort beina kunne gå, fordi det var dempende og morsomt, og reip og hest, og jeg tenker, det vi gjorde også, der vi var med i V-skogen, vi var med og gjorde, ikke sant, du skaper fellesskap, det er mestring, det er uskylten, du har ikke problemer med å sove, når du er ute, altså hvem er det som du gjør det med, ikke sant? Alt faller på plassen en gang du er med i naturen, ikke sant? Jeg tenkte på det der du sa med barna, dere sitter og snakker om at man skammer seg for at man har barna hjemme, og bruker nasjonaltrodus, de ble jo stukt på skolen, men barna deres, de er jo ikke med på, nei det var en V-artikkel, de lurte på hvorfor barna våre ikke var med på noe, og hva med det å komme seg til venner og bekjente, og det kan være et litt svårt spørsmål, men svaret der var jo egentlig veldig enkelt, barn er ikke barn et helt liv, de er voksne i nesten 4-3 år av livet eller noe sånt, det er jo mye viktigere at de fungerer godt sosialt, sammen med alle de forskjellige alderslagene, ikke sant, igjen dere er inne på dette med at du har røvdater og løp i øyet, og du forholder deg til en mor, søsken og besteforeldre, da lærer du alle generasjonene å håndtere og fungere godt, og du får lov å være barn likevel, i stedet for at du blir institusjonalisert, ved at du blir satt i en eller annen idrett, du kanskje ikke har bedt om å handle i tillegg, og sånn at du sier, ja men vi er ikke sammen med alle gjennomganglige barn, og da svarte jeg enkelt og greit i forhold til denne, ta bussen for eksempel, ungene mine trenger ikke å sitte på en buss, og se på andre unger som sitter med telefonen, og TikTok, hvor de sitter og ser på at noen spiser syndevers, da er det helt klart at mine barn er syndevers, fordi når ingen andre foreldre har ansatt forskjellige barn, da trenger ikke mine barn være sammen med de, og våre barn, vi elsker de voksne på steineskolen, vi er vant til å være en del sammen med voksne, vi trives mye bedre sammen med... Nå skal du si at vi har venner altså, ja det tolker jeg, men det er akkurat det der, jeg tenker jo også det for barn, jeg husker jeg ble kritisert når jeg hadde med barna på festival, fordi at de ble eksponert for alkohol, så sier de, men de er jo sammen med mammaen sin, hvilken bedre måte å bli en del av livet, og da sa jeg at jeg mener ikke, ikke sant, jeg mener ikke at vi skal, for det vi gjør i dag, som har blitt på en måte et resultat av det livet vi lever, hamstil og sånt, når vi har ferie så skal vi ta med, da blir vi med barna i hoppen oppeland, og da vi skal sitte og se på sånne her hjerneskada aktiviteter, der jeg i hvert fall forgår, barna hopper opp og ned og blir mer og mer girade, det gir ikke mening, i stedet for at vi tar dem med i vår verden, og lærer dem om verden, de får masse erfaring, de lærer tålmodighet, de lærer regulering, selvregulering, vente, alle disse tingene, og så får de opplevelser som gir mestring, og der tenker jeg at vi pågår en mini-overgrep med barn, og gir dem for mye makt, sirkus og brød, bare tull, ikke sant, brød er ikke tull, men sirkus, vi kombinerer faktisk, at vi lar dem rotne bort bak en skjerm, ringvirkningen av det er forferdelig, men du får, du frar over det masse opplevelser, som barn og barndommen skulle gi, samtidig som du, når du tar dem med på noe, eller du blir med dem på noe, så blir det falsk, og det sier altså, når folk sier til meg, vi får masse forspørsel om åpen går, og det er sånn, for det første, nei det har vi ikke, vi bruker tid på, vi lærer barna å bruke mat, det krever ganske mye av oss, å ha med alt i starten, det er jo på en måte en opplæring der, og vi har ikke tid til å ha åpen går, og så synes jeg også det, jeg pleier også å si det, åpen går, jeg sier ikke at det er feil, men jeg sier også at det er litt feil, fordi det blir en sånn sirkus greie, og det blir ikke det, det blir sånn, ja, skulle det vært noe effekt av det, så skulle det vært som å ha skolehager, faleskole, som selvfølgelig burde vært en greie, vi skal ha tilbake hensynskap, riktig skikkelig hensynskap, vi skal ha tilbake skolehager, og vi skulle ha hatt mange flere gård i hele Norge, for det er eneste muligheten, for at flere barn kan se landbruk, og da skulle man jo hatt, levende bygder, som gjør at du har alltid en onkel, eller en tante, eller en bestefar, eller en eller annen du kjenner, som har en gård, sånn som vi vokste opp, og jeg vokste opp på 80-tallet, altså, ja, jeg vokste opp på gård, men veldig mange av mine venner i klassen, alle kjente noen som hadde en gård, alle var på en gård inni mellom, ikke sant? Men når du ikke har noe av det, da vokser alle opp, som frakobler det vi er en del av, vi er en del av naturen, nei, ikke nå lenger, det frakobler vi. Ja, vi er redde. Da ikke vi alle, vi skjønner ikke om formaten har verdi, vi skjønner ikke hva som er i bakgrunnen, og da får vi å endre hele gårdet. Nei, men jeg tenker bare fra, jeg er jo også fra 80-tallet, vi spilte jo hensefri kaffe, for vi kjøpte høyemelegg, og får i kål, det var jo får i kål, nå er det jo lamm i kål, vi spiser jo ikke på i kål lenger. Eggegullretter, den kastes jo. Fanninna har jo et fantastisk eksempel der, den kokeboka, 60-tallet? Ja, den der hvor det står slaktaren. Jeg liker litt de gamle kokebøkene, for der ser du hvordan ting egentlig var. Du ser samfunnet i den titselboken. Der er det sånn, oppskriften i en vanlig kokebok i dag, i en vanlig kokebok i dag, er jo tre sider med forklaring. Det er så mange punkter at det blir litt svett. Fordi, ja, du skjønner? Og så kommer kokeboka fra 60-tallet, slaktaren, kål, spilt med grøntsaker, kokeopp. Jeg har jo husmorboka fra 1967, og der er det jo til og med hvordan innred et hjem. Hvordan være en god kone til mann som har vært på arbeid, man trenger å komme hjem og slappe litt av. Det synes jeg er nydelig. Det er mye om deg og barn. Hvordan stelle barn. Det er noe med, hva var det som var viktig? Hvordan drev vi opplæring av mennesker? Jo, det var å ruste til, og bli familie til, og gjøre det vi på en måte biologisk skapte for oss. Vi har jo et biologisk mangfold. Det har jo naturen for øvrig. Men vi må ikke glemme det som er på en måte fundamentet i vår eksistens. Så tenker jeg, nå har vi jo, jeg vet ikke om vi piker i den kapitalistiske tidsepoken vår. Jeg lurer på det. Jeg håper det. Jeg håper det er i ferd med oss nå. Det er flere og flere som begynner å våkne. Det oppleves nesten som at mennesker våkner. Derfor har vi nå bunnen, tenker jeg. Ja, ikke sant. Men jeg tenker den kapitalistiske etappen. Og da er vi på bunnen. Ja, helt enig. En av de første jeg hadde samtale med var jo Nick Payne. Har dere vært borte igjen? Ukjent landskap, en MRK-dokumentar som handler om Nick og Maria Hordøre-Kreft. Han er trebarn hjemmeskole. Jeg husker ikke akkurat hvor han bor. Det var han som måtte selge gården til slutt. Han bor jo på den gården han flytter til. Og driver sammen med bunnen og har barna sine. Og der, han sa jo det også i forhold til skole. For de hadde jo hjemmeskole på barna sine. Og du snakket om det her med barn på bussen. Så sier han det at de institusjoner vi sender barn inn i, det er som en jungel med råvdyr som på en måte vil hverandre til litt. Det er jo ikke den sterkeste for det er jo survival of the fittest den som er mest smidig. Men det blir en kamp om å overleve. Jeg vil ikke gjøre det. For det er jo survival of the fittest. Hvem kan vi mobbe så jeg slipper å bli mobba? Ikke sant. Jeg har den kuleste telefonen og så er jeg bedre. Du har helt rett, det er bare andre faktorer. Ja, og der er jo jeg bare har opplevd litt småskolen da. Jeg var SFO-leder i 2017. Da var jeg faguddama. Og fra da til nu så opplever jeg jo en skole som har tilspidsa seg. Det er nesten en sånn følelse når du kommer inn av frykt og det er så mye energi i lufta. Jeg kallte det et akvarium med piraia. Og så slipper du en liten piraia som er barnet ditt med det der og så skal de liksom klare å ordne opp. Og det vet du jo nå, det er ikke bra. Og så er det løp. Derfor har vi byttet til steineskolen. Fordi det var så mye modding og så mye utestengelse ikke etting som det var når vi var små. Det er en sånn, på grunn av sosiale medier vi har jo ikke barna våre men det er noe med at vi ikke har det også så er det en slags utesteg. Og det har jo vært innpå så mange ganger. Når vi gir oss ansvar så gir vi jo også drastighet. Og foreldrene tar jo ikke barneomtragelsen de står jo i skolen og sier Petter, sånn og sånn, hvorfor har du ikke lært han matte, hvorfor kan dere ikke? Foreldrene og lærerne om å ta barneomtragelsen er klare til å bli vondt når du kommer med unger. Da vil jeg komme med en påstand. Jeg tror og har en teori om at ja, nå skal vi si det var da siden 50, 60, 70-tallet så har vi brevet en institusjonalisering kampanje. Vi har gjort mennesker vi har justert mennesker inn i institusjonene. Kvinner ut fra hjemmen, ute i jobb eldre inn på eldrehjem barn inn i barnehage SFO og så har vi egentlig samfunnet myndighetene har på en måte tatt fra oss det ansvaret og sagt at vi skal ta vare på menneskene og så har det gått så bra Vi har valgt, jeg vil si en ting vi har valgt å bli med på det, fordi det føles deilig at du, når familien ble oppløst, det var da dette skjedde da begynte også landbruk å legge til Alt skjedde når mors lollen, jeg sier ikke at mor skal være bare på kjøkkenet nei jeg sier ikke det, men når vi rakna familien og da rakna ledende bygd, da rakna landbruket da rakna egentlig alt Jeg er helt enig, men poenget mitt er at om de har lagt oss, jeg skjønner jo det for vi har jo alltid hatt en stor tiltro til myndighetene, til autoritetene, til læren til presten, til ikke sant før var det sånn vi var underlagt i, og de var de som hadde rett og vi underlagde oss det og da har vi kommet dit at vi har på en måte gitt fra oss alt det og nå blir vi på en måte pålagt det ansvaret, for vi er forbidra, ikke sant, vi er forbidra og jeg må også si at det er de som er de store taperene, jeg opplever at de har lagd et vanvittig klassesamfunn, for de ressurssterke, de berges uansett men de som er ressursvake de har ikke sjans Men hva er, og der er også spørsmålet hva er ressursvak? Ressursvak er de man tenker som ikke har på en måte, veldig ofte sier du den sosiale arven, ikke sant, der du har opplevd å vokse opp på en ugrei måte ikke fått kanskje den læringen som trengs for å forstå samfunn eller system, eller overleve i det her systemet og så havner du nederst på en måte, du tjener minst du har dårlig helse ja, de man på en måte omtaler som ressursvake de som er ressurssterke er de som har kunnskap som har evne til å arbeide med kunnskap som har en god helse ja, jeg skjønner egentlig det er litt sånn vi kan ta det en annen gang det er en annen diskusjon men poenget er at hvis vi tar en liten falkeblikk her så mener jeg også i det vi snakker om når alt rakna så mener jeg at her her har vi på en måte gjort forskjellig og noe har blitt mye bærre men så er det en del ting som vi har latt skje som Raimond sa vi gir for oss alt for mye ansvar jeg mener at veldig mye har vi gjort fordi det er litt som å spille på lotto du blir på en måte ja, nå kan du vinne nå kan du spille, nå blir lykken nå kommer lykken det er bare akkurat som det med å kjøpe deg en leilighet uten V-fyring ja til og med lovliggjøring å kjøpe deg en leilighet uten V-fyring i et land med sånn vinster som vi har, det er ganske sjukt å godta det egentlig, det er litt den samme vi skal sammenligne da ja, jeg tenkte på det med husutstekke jeg har lyst til å stikke meg en skjuttnekkel i det ja, gjør det vi snakker om at det er de som er i samfunnet det er mye ja, det tar jeg løs på det er veldig mye du øver på vi undrer oss her altså, ta våre politikere nå mente du det med V-fyring de som, kan vi være enige om at de som styrer landet, de skal jo være ressursstekte, ikke sant men de har jo valgt å selge ut masse av vår kjeldes arv de har latt laksindustrien ødelegges i rommet de har latt, og så videre og så videre, og ta det med V-fyring da det sitter altså folk som vi mener er ressursstekte og lar mener du V-ovnen, ikke V-fyring vi lar folk for eksempel få lov å bygge bakker uten V-ovn, og så etterpå så er det sånn ja, du må ha blodpapir og toalett du må ha blodpapir og vann da er man bare full på det og så snakker vi da om de som er ressursstekte, ikke sant det var på nyhetene senest i går at det tenner i munnen på unge mennesker og vet du hva, uansett hvor ressurssmak du er nekter jeg å tro at det finnes et eneste menneske i landet her som tror de har bursdag hver dag og drikker brus hver dag uten å skjønne selv at det ikke er bra for deg, så den er litt for tynn for meg å være med, ja for all del, men det er et valg, vi har alltid et valg uansett hvor langt ned vi er når det kommer artikler i VG med en tobarns mamma som har ikke råd å presse mat, og maten er så dyr og det er så vanskelig for meg, så ser du oppe i hanekruven der ligger det fjolene å presse mat det er lett, det er fort gjort å ikke se seg selv og jeg er en sånn person som ikke alltid ser meg selv men det er bare Camilla pleier å si det er fordi jeg har Camilla ja, så Camilla sier at noen sier til henne, ja men jeg har ikke råd jeg er så fattig, så sier Camilla, kan jeg komme inn i skoene dine og se hvor stor TV du har, ja, da blir det ofte helt stille, ja det er som når han kommer i gårsbutikken din og sier, jeg synes det der kyllingen deres er så dyr, jeg synes det er så dårlig at jeg ikke får ordentlig lønnkost her på butikken, og så sier jeg til han, men du når det blir det Rema Tusen sitt ansvar å fødde deg du produser jo mat, og det er jo deg å håndle, ja men de har ett ansvar det er aksjonæren deres at du har valgt å fødde din familie via en matbutikk det er et valg du tar, det er ingen som stopper deg for å kjøpe en halv gris og legge i fryset her, men du står i butikken din og skriper over noe som er helt uresentiell du har kjørt ball for handelsen du har et ansvar i aksjonærene vi satt på, med Marit Kold de har laget noen løpepost her 300 kommentarer, folk som lurer på hvor de kan få tak i en god løpepost her, det er ikke et menneske som skriver lagen selv Nei alt dette handler om ansvar, her er de bakka Det ja Sånn Fetter Det er noe for å moderere det litt da Det synes jeg ikke Camilla Jeg synes den var veldig fin men jeg lurer jo på da, ok alle tar ansvar jeg må jo si myndighetene vi kaller det myndighetene myndighetene har jo gjort en formidabel jobb det gjerne var for oss da det må jeg si, applaus Ja at liksom det å skape deg til en forbruker det er det beste vi kan gjøre fordi da er du avhengig av å kjøpe Det er jo full kontroll Ja hvis du tror i tillegg jeg får ekstremt mye spørsmål om dyrking, matlaging alt det er vi deler om og så er det sånn, det som går igjen er at jeg kaller det å være vingeklippt og jeg blir så lei meg over å se, derfor fortsetter jeg å dele og vise og prøve å inspirere for å få folk til å forstå at vi har det egentlig i oss alle sammen det å dyrke og lage mat jeg kunne ingenting jeg har sett mamma dyrke jeg har sett pappa drive som bomme men jeg måtte lære meg alt selv og når jeg forsto plutselig at jeg kunne dyrke min egen mat bare ved hjelp av jord og sol så blir det sånn jeg kan få grafisk mat og den er mye bedre enn alt annet når du begynner å skjønne er det sant? så tenker du bare så skammelig det gjorde alle selv vi er jo der nå vi har skaffet seg kuer i år og folk er sånn vi har ost, vi har mørk det er mye jobb det er jo ikke den hele tiden men vi har valgt det er ikke jobb, det er en privilegium det er også den relasjonelle biten nå har vi store industrifjøs det er melkerobot det er så viktig at du nesten er i nærheten av dyra lenger skal vi nevne hvorfor vi har det? det er veldig viktig det er veldig viktig å forstå at vi har disse store industrifjøsbygningene av samme grunn som vi snakket om på butikker fordi at folk flest skal slippe det er veldig viktig å forstå folk flest skal slippe men også vi snakket om det her med dyrt ikke dyrt vi har jo blitt opplært til over tid at du skal ha McDonalds big mac deal sånn spiser de men for det første så er jo ikke vi mennesker skapt til at vi bare eter hele tiden nummer to er mengden husker vi vokste opp så var tallerken indelt det var liksom the perfect plate vi spiser ju inte sån nummer det är väl folk som spiser sill vi gör ju inte det heller sill är ju mat i vårt bode lite som krydder på jula där vi köper en julesill bara för att av lite av nostalgiska grunder men det att börja förstå att okej, om du köper en hönä hur många mätter den över hur lång tid? de tänker att det är ett måltid för tre personer och så kan vi resten men om du egentligen tänker hur du kan använda den och samman med mat så använder du det på en annan måt du spiser på en annan måt först så spiser man med andakt det gör man ju inte mer du tränar i dig i full fall det er ikke noe maten har mistet der er vi inne på det du sa i dag dere var jo bare litt før hverandre hvorfor gjør vi ikke det du nettopp sier lenger best eksempel på at det er sånn det fungerer jeg var på butikken i går jeg tror jeg så 8-10 mennesker hadde med seg egen pose hvorfor det? jo fordi en fastpose koster 7 kroner hvorfor er det ingen som tar vare på at høna har laget tre middager og spoket kraft av beina og så komposterer beina etter hvorfor koster ikke den høna nå? jo på grunn av hvordan den blir behandlet, hvordan den blir dyrka og på grunn av at de har industri når ikke ting har verdi så er det ingen som tar vare på det det var en i gårsbutikken her som nevnte at etter at datteren hadde blitt syk hun var i 20-årene og så hadde hun begynt å spise økologisk mat hun hadde blitt så citrisk og bare kjøper råvarer og lyser laksene og så sa hun til mora jeg kaster aldri mat lenger for den koster litt mer og jeg vet hvorfor og jeg betaler det gjerne for jeg vet hva som ligger bak og så har hun også begynt å dyrke det å dyrke mat det er så mye jobb og tid og det skal det være for da får du den takknemligheten og jeg mener at idmykhet og takknemlighet og møtesamhet det er det nye gullet og dere må bare si at vi har levd under fattigdomsgrensa mange ganger i løpet av vårt efterskap og bare sånn at vi har ikke rumpa full av penger som han sier på tv vi har alltid vi har ikke råd til frakter og vi har alltid spart oss opp til og poenget er at men hvor stor tv har dere? hva? vet du hva vi har? men det er fordi at Raimund reparerer gamle ting til ham vi drar på brukstutikken her i Strasborg en gang hver 14 dag og ungene elsker å glede seg så får de en brukskjorte som en eller annen gammel gubbe har det er faktisk vi går fortsatt med skoene til faren til Camilla men da lagde man jo fortsatt kvalitet walking in dead man's shoes og der kommer det med foran deg før vi begynte å drikke mat så kjøpte vi alltid kvalitetsmat selv om vi hadde i anslutningstegn dårlig råd la oss snakke om hva prisen på mat er i Norge bruker vi under 13% av lønnene vi tjener på mat av pengene vi tjener på mat og det inkluderer toalettartikler og leftebrikk i tillegg og der er vi jo på verdens toppen tobakker og da blir det litt sånn ja, men noen sier til meg om jeg syns maten er dyr likevel ja, men du vil selvfølgelig syns maten er dyr når du ønsker å bruke pengene dine på alt mulig annet som å reise til Gran Canaria på banseklubben, det er klart da syns du maten er dyr og en ting jeg sa i en video om deg når man regner når man ikke tenker på mat som en verdi som skal bygge deg opp resten av livet og barna dine, du tenker egentlig at maten er noe som skal bøye ditt sulten og bli til bæsj og du tenker ikke på bæsjen som en verdi heller, det er det heller, det er ikke noe verdi lenger vi har utedat, vi har bygd to utedasser bæsjen har verdi når du begynner å leve i kreftsløpet så er det litt sånn du får en helt annen mening med alt du gjør jeg får håpet ut når jeg snakker om det for jeg har aldri opplevd en så sterk tilhørighet til naturen og en så sterk mening og det å lære barna disse prosessene jeg kan ikke få sagt hvor viktig det er for meg at flere tør å hoppe etter fordi dette her er det vi har snakket til på et eller annet nivå da men da er spørsmålet hvordan skal man tørre hvordan skal man forå? og det er det ene her så har vi jo nesten ikke småbruk igjen det må bygges opp på nytt fordi at folk har brukt det som hytte eller som du sier du leier det ut som bryllupslokaler hvordan skal man gjøre det da? første bud er at man må senke krav og forventninger vi får jo også mange spørsmål vet du hva Camille la ut på sin Instagram profil at det er et småbruk som de gir bort hva? hvor da? med drift det er et eldre ektepar som ønsker å gi seg og de vil da lage en stiftelse av gården så du får opplegg det er sølvpass og det lå nå på nasjonen forrige uke de sliter med å sinne folk til å dritte gården det sier alt det eksempelet der det står så i seg selv det er egentlig ikke nødvendig å nevne alt noe annet det bare illustrerer hvor få mennesker som har lyst til å stå på morgen og melke de kugler som er på en gård så alt dette her er innstillinger ikke at det er gratis generelt å ta over en gård jeg sier ikke at det ikke er poenget mitt er bare jeg har ikke råd hvor bor du da? jeg bor i en trerum siden det har vært fem miljoner hvor er du seriøst i gården? nei det er i bærum men tar du rast litt på sinn så er det som om hele Søland er full av gårdsbruk men folk vil ikke slitte dit det er litt det der med at vi er snoblet og bortskjemt som folk så det er ja før ikke var det helt vanlig at mennesker bevegde seg rundt i landet min bestemor hente jo opp i Vattsø fra Ålesund eller opp til Finnmark fra Foldal og Dobre de er jo en gjeng med østlendinger her oppe der de kom til gruvene til det du sa Raimond det er jo faktisk sånn at vi har en del unge par som ikke har barn enda som ønsker på en måte virkelig og de sier jo på en måte og her kommer det å være ærlig med seg selv fordi det krever mye å tørre å hoppe krever å tørre å stå i valgene det er mange måter å gjøre det å komme seg ut av det og eie livet sitt det er mange måter men så har vi gitt sånne tips hvis du for eksempel kjøper et mobilt hus altså mini hus ja mini hus hvis du bare er et par som ikke har fått barn enda og du ønsker å etablere deg eller du kan kjøpe deg en platt du kjøper deg et hus med 4 mål tonn for eksempel da har du plass til masse grønnsaker, frukt og høner du kan liksom ha masse av maten din selv du trenger ikke å ha ku og gripe og sau det trenger ikke å være bonde sånn er det å jobbe for vi begynte jo sånn Raimond jobbet fullt, jeg satte til slutt fullt her og da kunne jeg også droppe SFO som også koster penger du kan liksom droppe en del sånne ting og så er du hemmafru, du lager da maten fra bond ja, trenger jo egentlig det er mange ting vi må og så er det sånn, vi har ikke vært i utlandet på 10 år du har tatt det livet det lever ja, ikke sant og det er sånn, oi, så rart jeg savner dere ikke og så her er et spørsmål som jeg ofte får føler dere ikke bunnet? til hva? ja, men ikke sant, de må være hjemme og innimellom, hvis samfunnet kommer og tar meg med en sånn klo for at hvis jeg ser at noen drar ut så får jeg sånn snev og sånn å, han har faktisk seilet dratt ut og stort sett der der rundt og så så svaret mitt er nesten alltid jeg føler meg faktisk mer fri nå enn jeg gjorde før da jeg egentlig var fri fordi, er du fri når du ikke kan velge hva du vil spise er du fri når du ikke kan være sammen med barna er du fri når du ikke kan være ute hele dagen når du har lyst, eller velge hva du vil jobbe med vi jobber jo veldig, veldig mye men vi velger selv, hva vi velger å jobbe med de dagene, ikke sant altså, nå er jeg sitter på et kontor, åpnet bort i 15 år og jeg vil aldri føle seg så fri noen gang som etter at jeg slipper den kontorjobben sånn at, hvis jeg ikke har lyst til å gjøre veldig mye i dag fordi det regner så kan jeg vente til i morgen når jeg er satt på et kontor, så måtte jeg sette meg i en bil og kjøre på det kontoret hver dag jeg måtte sende melding, eller ringe til sjefen hver gang jeg skulle noe annet jeg fikk bare 4 uker ferie, og det måtte jeg ta bare til jeg fikk jo kun ferie når de sa det var greit å ta ferie og så spør folk om jeg kønner meg bunnet altså, folk har vi jo ikke hatt en hundredag engang, for da kan vi ikke gjøre banen mitt akkurat når vi vil så tror det der med at mange sier at de ikke vil at de ikke får tak i en gål de får ikke tak i et sted de har lyst til å dyrke og der er det liksom dette her er veldig upopulært å si det må jeg jo, jeg vet at noen sitter og hører på deg og tenker sånn jeg tenker sånn jeg opplever altså at når vi er veldig ærlige da, fordi vi har vært så immer ærlige med oss selv, for vi har vært det så mange år nå, og det er fakt det men jeg tror at det er der nøkken ligger hvis du tør å være skikkelig ærlig med deg selv, ikke pek slutt å skylde på alle andre slutt å ta opprollen se, ok, hva er det jeg kan gjøre jeg har ett liv igjen, tenkte jeg ett liv, nå må jeg få tak i den gården, pappaen min døde gården jeg skulle ta det forsvant det bare, det gikk, og så bare fikk jeg panikk, apropos panikk og så fikk jeg panikk etter det igjen for da bodde vi i et vanlig hus med en vanlig hage så vi kom oss ut av byen når Rottereg hadde det ikke til, men det var sånn nei, det holder ikke, jeg må drive en gård jeg må ha en gård, men trodde du ikke du hadde mistet den gården, trodde du det ville bli at det kanskje forsterket det når den ble borte det forsterket det, men jeg trodde at pappa forsvant, og liksom pappa og farmor og dømmene bak meg, det var da jeg liksom skal det bli borte kom tilbake igjen, og det er det som driver meg fremover, det er liksom all kulturhistorien rundt det, det er derfor jeg er så utrolig opptatt av å snakke om beisebyer og hva det, hva alt, jeg ser kreftsmøte jeg skal si sånn Nina, hvis du virkelig har lyst til å eie livet ditt 100% mest mulig, og ikke være avhengig av noen rundt deg, og ikke følge på frykt og ondhet ja, men da snakker jeg om ditt lokalsamfunn da ikke sant, hvis ikke du vil stå der i en tolomstad, og det eneste du har er dopapir og vann, så er det jo ingenting som er bedre enn å eie seg ned i en jord rundt deg og kunne produsere sin egen mat, sånn som russerne gjorde på datteren sine de stod jo for 70% av sin egen mat de hadde jo ikke noen valg jeg tenker litt sånn, og jeg vet hva jeg snakker om, for jeg har bodd i den der blokka selv, det er Høle i veggen i dag så tenker jeg jeg tenker, da er livet på deres vegne det er jo litt farlig å sitte og bo i en tolom i en stor dy det er jo sinnsykt det er jo sinnsykt farvelert de stopper jo alt inkasj med mat ikke i en gang de er jo helt isolert men da stopper dere sånn vi skal ikke gjøre dette her av frykt vi skal gjøre det fordi vi vil ha hverandre nå må jeg punktere litt av det der man sier fordi du blir fri det er noe man bør gjøre alle bør tenke med det sånn men man er jo ikke helt fri nå blir dere etter hvert og bønder for øvrige pålagt å tilføre bovær ikke sant mattilsynet har jo et klam frem om å regulere til og med de minste forekomster av dyrehold du kan nesten ikke slakte hjemme på tunet ditt det er jo så jævlig regulert og som ikke har noe tanken er dyrevelferd gjør det i hermetegn men det har ikke noe med dyrevelferd å gjøre små land må ha to øremerker som går ute på en øy hvorfor i all verden så der igjen skal man da gå ut i sivil ulydighet for noen ting for å stå med masker og halser vi trenger ikke å kalle det sivil ulydighet vi kan jo kalle det å tenke selv det er veldig bra at du tar opp dette det er sånn du sier når vi slakter våre egne feller vi øremerker jo ikke de dyra når vi slakter dem vi vet ikke om vi skal slakte dem sjøl det er jo jeg vet jo at flere bønder når de mister et dyr det ringer ikke de og betaler for at noen skal komme og hente det det er jo lov selv om du har frevende hår at du begraver hunden din sjøl i hara ja for det er egentlig regulert en katt eller ja ikke sant jeg skjønner tenkninger det er jo litt sånn du blir jo faktisk fortalt at du ikke må plukke opp eple på bakken og spise dem for det kan være farligere hæ? hvert år før rødsen så kommer denne artikken det er på grunn av Adam og Eva det gikk ikke bra nei ikke sant og hvert år så legger jeg den ut og så filmer jeg liksom at her må dere tenke selv folkens er det rødsen eple så har du lukteskans og en sånn innebygd varsel om at den spiser du ikke men den som betyner den spiser du det er det samme som rå melk vi har alltid jeg føler jeg har aldri følt meg bedre men det er det med den syvende fornuften jeg tenker at vi mye av det er gjort av fornufte grunner og så har det gått for langt og da er det her er det som er viktig og dette er jo det eneste som du har prøvd å si til meg nå legger vi bort Ipaden og forskningen og så bruker vi skjønnen og eget hodet det kalles bondefett kalles det ja det er helt riktig ta den rå melka hvorfor har man valgt å si at man ikke får lov å selge den jo fordi den kan få bakterier fort for at den er helt død sånn at flest mulig folk kan drikke den hvis de blir syk og så øker vi holdbarheten sånn at de lengre kan ha den i butikken fordi folk har ikke lyst å betale for et overlegget produkt da er det bedre å konservere det ja men da kan jeg kanskje drikke rå melk fordi jeg har den selv hvorfor er denne krangene utsett som segmate det handler jo om butikk skyldeholdbarhet det handler om å tjene mest mulig penger hvorfor skal vi gjette mer i frukt og grønt jo det er ting som blir lagt ut fort folk må på butikken ofte for å handle det men vil folk det? nei altså fem om dagen men det er jo bare så enkelt som å bruke surdeig jeg begynte med surdeigsbrød for vi er jo litt av en magefamilie og egentlig så takker jeg litt for det for det at vi er en sånn magefamilie det har jeg lært meg vi har egentlig en mage som styrer når vi egentlig viser noe som er bra så begynte jeg å lage surdeigsbrød surdeigsbrød for det var apropos når jeg var for gatt i med barna jeg kjøpte hus og begynte å bake brød for jeg innså at brød det er jo en brødnasjon så kan man snakke litt om det og jeg begynte å bake brød for jeg innså at brød er jævlig dyrt og i hvert fall hvis du skal ha et sunt brød så er det dyrt så begynte jeg et brød er et brød av god kvalitet bakt på en god måte og det koster mye mer enn en industribrød du får på butikken tusen hjertelig og der underbygger Marit Koldby det her hvor vi åpenbart alle er glade i men i alle fall så begynte jeg med surdeig og det gjorde jo noe med det å tilføre kroppen sunne bakterier det er ikke feil og så spiser man mindre av det og det er billigere og så lager du det så rent som mulig med nok fiber og alt sånt og tenk deg hva barna dine ser ikke sant tenk deg hva barna dine lærer av og til står og baker det brødet og så må jeg bare si en ting til som er skikkelig viktig jeg berømmer deg og det er dette her jeg vil frem til hvordan du så på at dere hadde en trøbbelmage du var ikke i nær du var sikkert en gang du var på en dårlig dag og det er helt greit men en gang så tenker du sånn ok hva er det du forteller meg hva kan jeg gjøre med det og så velger du heller å se på det som en veiledning kroppen din ga deg åja, hva ga det jo det ga en mor som bakte surdeig den ble alle de tingene du nå med stemte ja men det er jo fordi at jeg sikkert har vokst opp på et vis som gjør at jeg fortsatt har en litt sånn iboende emne til å lytte til kroppen det gjør jo de aller færreste og det er noe med det å tørre å lytte innover og samtidig ta et selvansvar men jeg skal bare si her det om surdeig og for jeg vil sikre en parallell til det med råmelk dere driver jo også med vannketter det måtte jeg sette meg inn i for det har jeg aldri hørt om før jeg så dere ble på med det og det har jo vi mennesker alltid gjort vi har jo vi har jo konservert konservert mat gjennom bakteriebruk og det er bra for kroppen vår nå er vi jo nesten søkfri for de gode bakteriene i kroppen og vi blir jo sprekksjuk så jeg tenker hurra meg rundt for det og så skal jeg bare si når det gjelder det ultraprosesserte og maten jeg har jo alltid hatt et godt kosthold men så var jeg tjukk for jeg var tjukk i måtte år så jeg var 17 til jeg var liksom 26 så slanket meg for å ha litt bevisst mat og røre meg og alt det der og etter det da som en konsekvens av det så slutta jeg med toron og begynte å lage mat fra bunnen av og da ble jeg også veldig klar over hva som er i maten og alt det her fikk mer eierskap til det og ble det er nesten som at jeg gikk gjennom en renselsesprosess i kroppen og etter det så har kroppen min funket sånn at jeg i mye større grad klarer å kjenne å herregud nå har jeg lyst på melk du må ha melk hvorfor det? det er jo fordi at kroppen min trenger noen av de byggestegnene og det tenker jeg at jo mindre ultraprosessert vi spiser jo mer våkner de og kroppen og signalene det er et slør som blir borte når du spiser redere mat og det som er så viktig når du sitter og forteller det så tenker jeg liksom på det du forteller nå at du opplever av klarhet det er sånn man skal leve det at du kom deg unna det andre ja ikke sant du må rømme fra pulverposen ja og jeg tenker på det vi nevnte med barnaet da det er noe som er litt viktig å si det å stå i den situasjonen som er nå med skjerm og skjerm og skjerm og ha barn med monster på butikken og alt det der jeg mener at grunnlaget må du selv følge for du må snakke masse med ditt og klare barna våre alt om hvordan maten fungerer hvordan skjermavhengighet fungerer hva det gjør med oss fysisk og psykisk det å forklare gi barna skikkelig grunnmur så de kan ta gode valg selvfølgelig kan barna dine få rebellperioder helt klart det er ikke noe farlig jeg tenker det ligger i deg med et mandat du må i hvert fall ha lagt en god grunnmur på at liksom ja jeg liksom sender de litt ut med at har de en moral i magen også så vil de på en måte kjenne på dårlig samvittighet eller et eller annet er feil hvis du gjør noe dumt mot tempelet prøv å behandle den fint vær takknemlig for det tempelet du har fått ikke sant og ungdom de har jo den grensa den har de satt gjennom demmets oppdragelse så vil ungdom alltid tøye strikken så langt, men så kommer de tilbake igjen på en måte jo teitere du har tatt grenser jo kortere går de ut men her er du jo inne for hele grunnprinsipp du snakker om at man setter barna inn i skole og SFO et menneske skal ta 30 barn det er jo ikke noe det dør jo ikke være noe bombe at når du la et eller to mennesker opp fra 85 barn at det ikke blir helt på samme nivå når du er jævlig en unge hvordan skal det barnet få den informasjonen som du sier du de der i pølsene hvorfor koster de 90 kroner jo det er fordi at det er mest potetmel og programtidskoster hvorfor er det sånn i samfunnet mamma, hvorfor skjer det hvordan skal vi få den kunnskapen og informasjonen til å ta veloververdeball når du klær sammen dem det er jo oppenbart at vi er der vi er hvor barn barn tror at kamine legger egg, det er jo oppenbart vi kan spille markantisk forsvar på skegg det er jo ikke noe med rakettforskning det skjønner jeg ikke det er litt morsomt for en del år siden det er veldig godt å gi unger en skjerm inni mellom noen ganger så er det sånn åh, kan ikke dere selge på tv ja, men det er tv så vi er ikke tilstandt vi får skjerm her også men det er begrønt da da setter du mer i pris da når du først får det og så klarer du å leve utenom men det som jeg husker når barna mine var veldig små så husker jeg noen med mye eldre barn på den jobben jeg hadde de fortalte meg at nei, du kommer ikke til å klare stålmått du kommer ikke til å klare stålmått de skal bare spille du kommer ikke til å klare stålmått og du må være sammen med andre barn for da spiller de sammen ja, men er det ikke mulig nei, det går ikke det og så var det en som sa ja, men det er så mye bra du lærer så mye og spiller så mye og terapeut er så fint og så tenkte jeg da sa jeg ikke så mye jeg spilte noen spørsmål men jeg mente ikke så mye om det for jeg hadde veldig små barn så tenkte jeg det er det jeg mener med livsveiene det er litt deilig å det er litt deilig du får masse fint til å sitte med seg selv det er jo så deilig å bare skrolle deg bort og tenke på alt du burde gjort eller at du vet at du skulle gå opp en tur i skolen for det er det egentlig nå har vi funnet opp noe som heter mindfulness vi har ikke funnet det opp det er en teknisk bading bestemor hadde vi stått og hanget opp fem latt med klær det var mindfulness samtidig som jobben ble gjort og så skal vi sitte og se på det og tringe gjennom 40 minutter det er jo skogsskading det er jo skogsskading jeg har jo gjennom at søsteren min bodde i skogen jeg er jo blitt jeg vet ikke hvorfor men de siste årene har jeg blitt en søker for å drive og sove ute når vi er på teltture så vil ikke jeg sove i telt og liksom hva det gjør nå er det så enkelt og banalt det er det samme som med maten du nevnte i sted råvarerne, du får et tåka lettere jeg driver og sover ute på veranda nå sommer på hagen men det er jo litt ja, det er jo skap naturist ikke sånn naturist jo, men det er det som er så vittig så sitter vi på flyringsdagen så er det ingen som sier hallo det er du som skjønner det det er du som vil være ute vi bor jo bare i huset i Norge vi skal jo egentlig ikke være inne to timer nei, nei, nei men dere gjeng for at lytterene ikke viser vi kunne jo holdt på med det her i flere timer bare for å langne litt så må jeg jo si tusen takk for at dere finnes og stå på det er en tvils øyeblikk for du er jo den som er flink på å legge ut og sånn så bare stå i det for det er en inspirasjon jeg opplever ikke at dere er en kritiker nei, det er ikke det dere er inspirator og jeg har jo så tro jeg er jo en optimistisk dystop jeg tenker at ting må gå skikkelig til helvete og realist ja, men det er jo vi snakker jo om enten må du bli syk for å våkne opp eller så må du få en skikkelig aha-opplevelse med barna dine det må jo skje et eller annet for at du skal få ut den tingene det er vi mennesker er jo bedagelige andre vi er så konforme biologien så er vi jo litt sånn og så må vi ikke glemme å nevne biologisk norm og hva vi egentlig er skapt til akkurat hvordan du så det litt at vi er skapt til bevegelse og hvorfor ikke bruke det som vi har hjernevasker selv med hvorfor ikke bruke den tiden du vanligvis bruker på å dra på sats ta en rulleklapp opp i et ventilasjonsanlegg trene oss rett ut den og betale penger for det og heller bruke de to-tre timene der på å faktisk jobbe i hagen eller kjøtte landskapet, dyra, grønne kømmer og protesterer et eller annet av de avslutningene vi skal brenne energi og tar god som du da gjør, de gjør du da sammen med barna også, og så har vi masse fint prat i tuller og teiser det er liksom rom for å bare leve i og vet du hva, hvis du ikke har et sted hvor det på en måte er praktisk mulig da finn en eller annen som har behov for å kappe noe ved, eller beskjære noen frukter eller omfri en eller annen som trenger den det er jo som man alltid har sagt at veien varmer jo mange ganger før du tenner på den og det er jo noe med meningen der som er fint bare litt mer det er så viktig for meg å påpeke at jeg viser jo bare hva vi gjør og hvordan vi tenker og så er det så mange måter å gjøre dette på det dere gjør det gir veldig mening jeg hadde ikke giddet å finne opp kruttet på nytt nei, nei, det gir mening for det er jo selverging som ligger i band og selverging er noe mennesker det har drevet meg og det snakker vi om før vi begynte med opptaket men selverging ja, selverging å være selverget kan vi bare la det få lov til å være litt avsluttende henge i lufta og så må det ikke være 100% det er veldig viktig å påpeke vi har ikke kon det har vi gode venner som har da enten kjøper vi varer av hverandre det er dette jeg vil ha tilbake sterk i lokalsamfunn for der får du gode venner gode venner, naboer han har gris, du har høne han har kul sånn skal det være du er god å lage kniv han er god å ta tunger så sitter man og varer og så holder man på så får man jo en god prap i mellom der det blir ikke noe psykisk syke folk da det blir alle trygge og raskere nei, men dere to jeg sier tusen hjertelig takk for plassen og så ønsker dere lykke til og plutselig banker jeg på døra i sommer og sier halla, skal vi ta en kaffe gjør det, ja det er hyggelig stå på lykke til der oppe tusen hjertelig takk og til mine lyttere så vil jeg si god helg og på gjennhør og god sommerferie for de som har det for det er om de har bestemt at de trenger egentlig ikke ha ferie i flere ender i livet over og ut hav det