
Track plays, engagement, audience growth, and performance across your audio.
Try now
Listen to 4986d42a5f6542f4b4485155ab4b44c8 by Ole1966 MP3 song. 4986d42a5f6542f4b4485155ab4b44c8 song from Ole1966 is available on Audio.com. The duration of song is 01:02:49. This high-quality MP3 track has 128 kbps bitrate and was uploaded on 12 Aug 2024. Stream and download 4986d42a5f6542f4b4485155ab4b44c8 by Ole1966 for free on Audio.com – your ultimate destination for MP3 music.










Creator Music & SFX Bundle
Making videos, streaming, podcasting, or building the next viral clip?
The Content Creator Music & SFX Bundle delivers 70 packs of hard-hitting tracks and sound effects to give your projects the fresh, pro edge they deserve.










Comment
Loading comments...
Musik Hej och välkommen till en ny episode av SMB Norge podcasting med Mäkaren Sockops här i studio i Oslo. Och här sitter vi dĂ¥ med en av vĂ¥ra nya partner i SMB Norge finanskod och Erik Furuseth. Hej pĂ¥ dig. Hej, hej. HallĂ¥. Först Erik, förtäll gärna lite om dig själv först. Vi har snackat lite hĂ¥ndball och sĂ¥nt här sĂ¥ det var väldigt glädjande. Vi har tvĂ¥ intressanta gäster. Men förtäll lite om dig själv för vi gĂ¥r igĂ¥ng här. Ja, jeg er jo en mann pĂ¥ 46 Ă¥r som er opprinnelig sølending. Jeg flyttet til Oslo i 1999 etter at jeg da hadde litt skader og litt ødeled en hĂ¥ndballkarren jeg hadde tenkt av. SĂ¥ da ble det Oslo for meg og etter det sĂ¥ kom jeg inn pĂ¥ finans og grunna finanskod sammen med Paul Tverdal i 2008. SĂ¥ nĂ¥ er vi pĂ¥ 16 Ă¥ret da. Vi er hvor vi kaller det en mellomstor bedrift da. Jeg bor i Holmenkollen sammen med min kone og en modern familie som er familie pĂ¥ fem andre hver uke og familie pĂ¥ tre andre hver uke. Og jeg har ogsĂ¥ synd til hĂ¥ndball sĂ¥ jeg er godt engasjert i NjordhĂ¥ndball som pappetrener for gutter 20-12 Ă¥r gangen. Og finanskod er ogsĂ¥ hovedsponsor for NjordhĂ¥ndball sĂ¥ vi synes det er viktig Ă¥ engasjere oss i det. Nemlig og som du ogsĂ¥ vet sĂ¥ er det ikke sĂ¥ mye penger i hĂ¥ndballen sĂ¥ vi er glad i Ă¥ sponsere det rett hos oss da. SĂ¥ det er vaner Ă¥ fĂ¥ deg engasjert i drittet vi prøver Ă¥ fĂ¥ lov pĂ¥. Du, du mĂ¥ bare si det. Vi hĂ¥per at fletter ditt her som har en gjerne gjør. Hva tenker du om det her med som mange sier at de rike ikke bidrar. Du sier ikke at de rike ikke har sine poeng men at det er næringsliv. Min erfaring er tvert imot at lokalt næringsliv veldig ofte bidrar til lokale kultur, idrett. Hva tenker du om denne debatten? Jeg føler ofte at man fĂ¥r litt feil tyen der. Jeg er helt enig i det. ForstĂ¥s synes jeg at det er helt naturlig og bør i hvert fall være naturlig for private bedrifter Ă¥ bidra kanskje først og fremst i sitt nærmiljø da. Vi har i hvert fall vært opptatt av det i finanskĂ¥r, men det blir ogsĂ¥ litt matt av denne debatten som gĂ¥r. Det virker som en del politikere tenker at hvis bare ting som staten skal overta, eller kommunalt skal overta, de skal ha offentlig regi. Men hvis du ser pĂ¥ fattigdomsproblematikk, sĂ¥ er det jo her i Oslo, sĂ¥ er det jo de private aktørene som deler ut mat. Jeg tror mange ikke helt forstĂ¥r hvordan de private bedriftene bidrar. Det er jo de som sørger for at det bidrar, det er jo de. Jeg tror mange opplever at hvis de har opptatt en helt annen bransje enn oss, sĂ¥ er min opplevelse at jeg tror at pĂ¥ Hitra og Frøya og rundt forbi sĂ¥ opplever de at det lokale private næringslivet gjør minst ikke mye for innbyggene som det kommunale gjør. Det er jo de politikere som kanskje har foregnet seg litt for at de tenker at vi skal bare ta inn mer til sĂ¥kalt fellesskapet fra disse private eierne. Men jeg tror opplevelsen folk har ikke stemmer. Det bildet politikerne tegner, det stemmer ikke med folks verdier, det er alltid pĂ¥ det der. SĂ¥ det er litt min fremstilling. Private bedrifter og de som eier dem som sĂ¥nne grĂ¥dige, selvgode aktører. Mens min opplevelse er at hvis man skal ha et godt samfunn sĂ¥ mĂ¥ det være et samarbeid mellom de som har private bedrifter, de som har forretningsidene, de som har gode statlige reguleringer. Men det er jo et samspill der som jeg tror skaper gode samfunn bĂ¥de lokalsamfunn og større byer. Det blir en symbiose der som er veldig bra. Bare her i byen her sĂ¥ har du jo Joshua King og Montse Curello som har gratis fotballskole hver sommer for at det skal være tilgjengelig for alle. SĂ¥ det er mange som gir igjen. De fĂ¥r det mye omtale for en del, men det er mange bedrifter som ikke fĂ¥r det mye omtale. SĂ¥ jeg synes det er bra Ă¥ fĂ¥ det frem. I Njord sĂ¥ vet de det da, sant? Ja, Njord holder til i VesterĂ¥ker som er den riksbydelen i Oslo. Det er samtidig ogsĂ¥ et stort press pĂ¥ foreldre. Det er dyrt, det er det mange som lager dette. Det har vært en del reportasjer som forsovet oss. Det har vært bra at vi har den klassedelingen som man kanskje er ferdig med Ă¥ fĂ¥ litt for mye av. I Njord er vi opptatt av Ă¥ prøve Ă¥ holde treningsavgifter slavt som mulig. Det er fint med hĂ¥ndball, du trenger jo et par sko og en ball og en skjort som t-skjorter. Det er jo ikke det samme som hvis du trenger en ballpinte. SĂ¥ det er viktig. Jeg har veldig tro pĂ¥ breddidrettene, og jeg har veldig tro pĂ¥ dugnĂ¥rsarbeidet. Jeg ser jo hvordan karikaturen av Oslo Vest, som noen prøver Ă¥ tegne om, at der prater man om hverandre via advokater. Min opplevelse er stikk motsatt. Her fĂ¥r vi frivillighet til Ă¥ stille i kiosk. Folk baker, folk stiller opp, folk er oppmenn. Det er frivillig pappa og mamma-trenere. Det er et veldig engasjement for at disse barna skal fĂ¥ drive med idrett, og i vĂ¥rt tilfelle ogsĂ¥ lagidrett. Jeg tror at Ă¥ være pĂ¥ laget som jeg trener for, sĂ¥ er det viktigste lærer vi kan ta med oss, det er at man lærer Ă¥ bli god lagkammerater. For bedriften vĂ¥r er det for finanskose, og har dette vært sĂ¥ bra. Vi har tidligere landslagskampein og landslagskjempe som helst, sĂ¥ er det Dybøk som har 20-12 Ă¥r gang samme vei. Ved VG er det stor finanskologo der. Folk legger merke til at det stĂ¥r beriften vĂ¥r pĂ¥ disse trenere som barna spiller med. Jeg tror ogsĂ¥ at vi fĂ¥r noe gjennom for det som bedrift. Men jeg tror at ... Det er jo ikke selvfølgelig kjøttet med hjertet som gjør at vi sponsorer, og selvfølgelig at man har egne barna. Men for finanskose har vi sagt at vi fĂ¥r mye spørsmĂ¥l om sponsorer. Det som er vĂ¥re regler for at vi skal engasjere oss, sĂ¥ er det Ă¥ sponsere vĂ¥re kraner i fotball med de andre. Fordi vi har en partner som bruker penner derfra, og en del der, og har barna. Men vi sier at i de tilfellene hvor noen av vĂ¥re ansatte engasjerer seg, vær sĂ¥nn oppmann eller kvinne, nĂ¥r en er engasjert og bruker fritiden sin pĂ¥ dette, sĂ¥ skal vi som bedrift være med og bidra økonomisk. SĂ¥ det er pĂ¥ en mĂ¥te hvordan vi har valgt Ă¥ gjøre det. Vi er en liten eller mellomstor bedrift, sĂ¥ vi har ikke sĂ¥ mange ansatte, men det er pĂ¥ en mĂ¥te hvordan vi har tenkt pĂ¥ dette med sponsing av kultur- og idrettsliv. Ja, gjerne med hjertet. Og i grane hĂ¥ndball, for det har du gjort som damer, sĂ¥ har du stĂ¥tt pĂ¥ kjempen Kenny Ekman som er trener. Ja, det er bra. Det er jo fotball vi er pĂ¥. Men jag mĂ¥ste bara säga det, det var det med mitt hjärta. Här i Norge vet vi att näringslivet bidrar stärkt. Jag tror familjen Lokalby som är 12-13 Ă¥r första gĂ¥ngen jag bidrar som tränare. SĂ¥ det här med frivilligheten att ge tillbaka kulturen, den har alltid betytt mycket för mig. Och det är gott att se att det faktiskt existerar i näringslivet, mycket mer än det fĂ¥r krädd för. Och det är inte att man ska göra ting för att fĂ¥ krädd, men det är sĂ¥ domt att se narrativet om de domme riker som sticker av med pengar utav landet och inte bidrar. För det är den som kommer igen, hejlagt, in i medlemmen. För nĂ¥gra Ă¥r sedan sĂ¥ var jag i Brasil, sĂ¥ jag var inne med Karamba som är en tv-serie med Tommy Nilsson och sitt projekt, Gatorbanen i Brasil. Det var väldigt överraskande och det var väldigt gött att möta dem. Jag hör pĂ¥ honom. Det är fortfarande sĂ¥ att jag hör pĂ¥ honom varje mĂ¥nad. Men det som överraskade mig där var att det var en luna som var president, och det var väldigt sĂ¥nt. Men där är det sĂ¥ mycket korruption att Tommy förklarade att det de fick pengar frĂ¥n, det var norska offshore-bedriften som sponsrade när de var där nere och drivde primärt med oljeservice. SĂ¥ det var den viktigaste intäkterna. SĂ¥ att sälja nĂ¥got som är sĂ¥ öppet är fantastiskt bra, för de har ju prövat att exportera det som bredd-idrätt-klubbor i Norge gör i Brasil. Brasilianska fotbollklubbor är upptäckta av en sak, och det är att dyrka fram nĂ¥gra spel som de kan sälja till Europa. Det är det norska tankesättet om bredd-idrätt. Det är väldigt bra, och i utlandet var det ett exempel pĂ¥ att norska bedrift bidrar till det som är bredd-idrätt i hovstaden i Brasilien. Ja, det är gott att veta. Erik, finanskriset kommer, och du kommer frĂ¥n DNB, som är känd för det, och sĂ¥ har du nyuppstartad firma. Hur var det att starta Finansko? Jag vet inte hur det var förr, men det gick amok. Vad var det ganska festliga att lära sig livet nästan pĂ¥ nytt igen? Hur var det att starta upp i den tiden? Vi startade Finansko i 2008, rätt före det gick rätt i väggen i världsekonomin. PĂ¥ det tidspunktet var jag bakgrund frĂ¥n DNB pĂ¥ rätt, och vi hade inte sĂ¥ mycket pengar som startade, sĂ¥ vi startade sällskapet som agent pĂ¥ rätt Ă¥r. Det var 33 sällskap som var dĂ¥. Det är ett av dem som gick i konkurs av alla som var där, och det är Finansko. Det blev en väldigt... Vi startade med att vaska lokalerna själv för att spara pengar. Vi kämpade med väldigt lite medel, och det var helt pĂ¥ hĂ¥ret att vi klarade det. Vi mĂ¥ste leverera ett tag till lön, och vi gjorde absolut allt vi kunde. Samtidigt var det ocksĂ¥ tromotstrategin vĂ¥r om att bygga steg för steg och fast intäktsströmmar. Det var tufft, men jag var pĂ¥ mĂ¥nga mĂ¥tter glad att vi fick det med en gĂ¥ng, för dĂ¥ kunde vi jobba oss igenom det. SĂ¥ klart vi har kommit pĂ¥ andra sidan, men vi ser pĂ¥ en del av de... Vi har grundlagt sällskap som börjar väldigt smĂ¥, som inte har stora medel att tänka sĂ¥ fort med en gĂ¥ng. Det var en väldigt tuff tid, men det var ocksĂ¥ en tid som satt tillbaka pĂ¥ som nĂ¥got som var väldigt moro. Det är lite som att ha smĂ¥barn. Det är tufft när du stĂ¥r pĂ¥ det som du sätter tillbaka pĂ¥. Det är en tid du skulle kunna göra det tillbaka till. Där har du ocksĂ¥ ett enhetnarrativ som är fejl. Det är lov att säga här som en näringslivspodcast. I fjolsommar var jag pĂ¥ aktion för norska egenskap här med SMB Norge. Nu minns jag inte helt vilken firma hon har, men det var ett gott exempel. Hon drev ett teknologisällskap inom ljus. Hon skulle göra det enklare med lovet, texter och sĂ¥ vidare. Hon hade drevt i nĂ¥gra Ă¥r och inte tagit ut det i krona eller lön, men hon mĂ¥ste vart och ta lĂ¥n för att betala förmötsskatten. Hon har inte tagit sig rĂ¥d att ta ut lönen. Det här är det missförstĂ¥tt med den förmötsskattdebatten. Nu var ju SSB ute med en nylig tal för att visa vem som hade blivit de nollskattade ytterna. Jo, det var ju enker som... Det är pensionister. Vi har skapat ett narrativ som inte är där. Det mĂ¥ste vara väldigt frustrerande. När folk mĂ¥ste ta ut lĂ¥n för att betala förmötsskatt för det de är satt pĂ¥ i värde, och vi ändĂ¥ inte fĂ¥r det narrativet fram i media, sĂ¥ känner det nästan att det exploderar i mitt finmarkerde hjärta. Vad tänker du själv om den situationen vi stĂ¥r i? Jag tänker att det största problemet som Norges Fondation har fĂ¥tt att hĂ¥lla pĂ¥ med är att vi har sĂ¥ friktligt mycket pengar. Ja, inte vi, men de. Ja, men Fondationen och staten har sĂ¥ sinnskikt mycket pengar att man blir nummande när det blir sĂ¥dant för dem. Man kan tilläta sig och inte se värdena av entreprenörskap, av kunder, av smĂ¥ och medelstora bedrifter och att vi mĂ¥ste ha ramövillkor som gör att, sagt enkelt, Norge brukar lika mycket pengar pĂ¥ att administrera staten som Sverige gör. De är dobbelt sĂ¥ mĂ¥nga inbyggare som oss. Och sĂ¥ mitt pĂ¥ det ska vi ha en vild pengeström som politikerna kan regera över. Det var 400 miljarder som vi spridit in i statsbudgetet nu. Och pĂ¥ trots av det ska vi ha ett skatteavrustnivĂ¥ som gör att vi jagar kapital och entreprenörskap utav landet istället för att tillträcka oss det. Det är för mig helt oförstĂ¥eligt. Vi har aldrig fĂ¥tt en krona av staten. Vi hade en konsulent som ringde oss som hade svartbältor och sĂ¥dana skattefulla grejer. Söknader. Totalt meningslösa bruk av medel. Vi ska pĂ¥ nĂ¥got sätt ha en stat som ska ge mig en annan att ta med den andra och sĂ¥ rota oss bort i subsidierade näringar. För vĂ¥r del har vi aldrig fĂ¥tt eller bett om en krona av staten. Men det har ju blivit ett problem med ramvillkorna som har putslit ut av det blĂ¥. Jag kan ge ett konkret exempel för vĂ¥r bransch. Finansbranschen är väldigt bonusorienterad. SĂ¥ vi som jobbar där fĂ¥r bonus pĂ¥ det resultat vi levererar oss. Det är kompensationsvillkor som gör att den bonusen mĂ¥ste fördeles ut över tre Ă¥r. SĂ¥ att vi upparbetar den. Det är en bonusbankordning. Det betyder att vi har rensat med de pengar som stĂ¥r där och sĂ¥ plötsligt sĂ¥ fĂ¥r vi flöjsen att... Nej, nu har jag arbetsavgifter. Avgiften ökar med fem procentpoäng. PĂ¥ bonusen du alldeles upptjänade för ett Ă¥r tidigare som du ska ha uppfattat nu. Vad är världen? Det är kakevillkor. För oss sĂ¥ blir det ju det. Var kommer detta härifrĂ¥n? Det är inte utreda, det är ingenting. Sist ut nu är det exit-skatt som gör att... I Norge sĂ¥ ska vi driva med offentlig sektor eller sĂ¥ ska vi driva med olja eller fisk. Kanske inte sĂ¥ mycket fisk, för det ska vi skatta. Eller havryck. Men vi mĂ¥r löfta blicken lite grann upp frĂ¥n det. Vi kan inte leva och laga flera fylkeskommuner. Vi klarar inte det. Vi klarar inte att skilja mellan arbetsplatser som är skapade utan att de är avhängiga av subsidier och beviljningar och de som är det. Där gĂ¥r det för mig ganska klart att skilja. Men när jag hör pĂ¥ politiska debatten sĂ¥ verkar det som att det är lite samma. Och dĂ¥ är det beteglande att du har H&M, du har Ikea, du har Novo Nordisk, du kan ramsa upp till Karlsberg. Novo Nordisk är ju större än Norska Statsnationen. Ja, men poängen är att i Sverige, Danmark, andra nordiska norska länder, Finland och Nokia sĂ¥ har man lagit sällskap som är globala succĂ©er. Men i Norge sĂ¥ är det största sällskapet som inte är direkt relaterat till enten olja, oljeservice eller havbruk. Det är joten. Alla är uppe i joten. Men det är ju en grundklatt. Och det borde ju inte ha varit sĂ¥. Vi har ju alla förutsättningar. Det är ju inte de oljeintäkterna vi har. Men likväl ska alltsĂ¥ Norge ha ett skatteavgiftsnivĂ¥ som gör att det är ju inte rationellt om du har större ambitioner än oss. Vi har ett ambitionsnivĂ¥ som är att vi ska laga en bra bedrift och sĂ¥dant. Men om du verkligen har en god idĂ©, om du verkligen har tänkt att du ska laga nĂ¥got bra, kanske till och med ska flytta frĂ¥n Norge och sĂ¥ har huvudkontoret mitt i London eller Bryssel eller ett annat ställe, eftersom bedriften vĂ¥xer, sĂ¥ sätter staten upp häckor för det som är sĂ¥ höga att det är totalt irrationellt att etablera den bedriften frĂ¥n Norge. Och dĂ¥ tänker man inte pĂ¥ det. Om du plötsligt ska betala upp mot 40 procent av bedriften i sin värde medan du är i en utvecklingsfas till den norske staten, vad tänker du pĂ¥? Vad säger du dĂ¥ till entreprenörer och folk med ambitioner? Du ska inte göra det här, för dĂ¥ kan det bli orättvärde. Det är helt meningslöst i min värld att man hĂ¥ller pĂ¥ sĂ¥dant. Du säger nĂ¥got som jag inte har reflekterat om eftersom vi har stora sällskap i Norge, men det är olja eller gas som är influerade in i den där symbiosen med det statliga egenskapet. Jag bor i Sandefjord, sĂ¥ Jotun, som jag tror är cirka 17-18 miljarder i omsättning i Ă¥ret, blir en lille putt i förhĂ¥llande till de andra nordiska. Det er litt imponerende, jeg elsker Ă¥ bli sĂ¥ gøy med det. Jeg har malt det som EiffeltĂ¥rn. Men det er jo ikke i nærheten av selskapet de har klart Ă¥ etablere fra Sverige, Danmark og Finland. Da mĂ¥ du stille deg spørsmĂ¥let, hvorfor ikke? Og sĂ¥ kan du stille deg et enda mer relevant spørsmĂ¥l. Hva er sjansen for at vi fĂ¥r et Novo Nordisk, eller en Hennese Maurits, eller et Bang Olufsen, eller et Carlsberg i Norge? Jeg tar pĂ¥ det sjansen, for det er null. Fordi vi har et skatte- og avgiftsregime, som gjør at det er jo helt irrasjonelt. Jeg tror du ser ikke Parasetti i Norge engang lenger. Nei, nĂ¥ kjenner jeg godt den familien som har svart det i gamle vei fra. Hvis du skal ha en videreføring av det, sĂ¥ kan vi se litt pĂ¥ eierskapet. Vi finanskere driver jo formusforvaltning, en uavhengig formus fra et selskap. Ă…tte-ti Ă¥r siden telte jeg opp og sĂ¥ pĂ¥. Det er ikke sĂ¥ mange sĂ¥nne selskaper, hvis det er jenter i barriere. Da var alle de selskapene som var vĂ¥re konkurrenter, som var privateier og fritstĂ¥ende, de var eier av mennesker som jo enten jobbet der, eller hadde sentrale roller i bedriften sin, og som eide disse bedriftene fra Norge. Ă…tte-ti Ă¥r siden var det alle. SĂ¥ pĂ¥ de ti største nĂ¥, sĂ¥ er det sĂ¥nn at to av dem er solgt til PE-fond. Og to av dem har eiere som flytter til Schweiz. Det er altsĂ¥ 40 prosent, som enten har mistet eieren sin til utlandet, eller sĂ¥ har det blitt kjøpt opp av internasjonale PE-fond, og vi hadde en runde for... Da slipper det skatten som vi omtaler om her. Ja, og det som da kom til poenget, vi hadde ogsĂ¥ en runde hvor vi vurderte at vi skulle selge selskapet vĂ¥rt etter en voldsom god periode for oss. Vi hadde hatt ni Ă¥r med vekst, og sĂ¥ kulminerte vi ut i veldig god resultat for oss i 2020-2021, og da var vi inne pĂ¥ tanken, da vi hadde noen beilere, sĂ¥ vi gjorde en ordentlig øvelse pĂ¥ om vi skal drive litt videre som private Norsk selskap, eller skal vi se hva vi kan fĂ¥ for det, og se om vi skal gĂ¥ inn i en større konstellasjon. Det er interessant i dag at Norsk industriell kapital kan da ikke betale like mye som internasjonale PE-fond eller internasjonale eier for den kontentstrømmen vi representerer. Si PE-fond, forklar, hva er det? Ja, PE-fond er private equity, det er jo da fondsministeriet i bedrifter som ikke er pĂ¥ bøs. Det har jo blitt fryktelig mye av det i senere Ă¥nder. Det er vel det som er utvikling, er det ikke det? Jo, det er jo en verdipirofisering av konsentbransjen, kan man kanskje si. Poenget mitt er jo at det vi da sĂ¥, det er at den kontentstrømmen som FinanskĂ¥det representerer, denne grunnlaget for kjøpesummen hvis man skal selge selskapet, den kan utenlandske eiere betale mye mer for enn det en norsk industriell investorfamilie kan. Hvorfor det? Fordi at den internasjonale eieren mĂ¥ jo ikke ta utbytte av beskattet til overskudd for Ă¥ betale for med skatt fra bedriften. Det betyr at du mĂ¥ jo tappe denne bedriften som eier hvis du skal eie den fra Norge. Dette blir som OL mot Paralympics. Det blir som Ă¥ løpe 110 meter med hekk mot og løpe det flatt. Du mĂ¥ jo hoppe over en hekk hvert Ă¥r, for du mĂ¥ jo betale skatt pĂ¥ den bedriften. Det er jo enda bedre hvis det er bøsnotert, for da mĂ¥ du betale 80% av markedsverdien og sĂ¥ har de kjørt de satsene hvere. Sjelden Grøkk og Jon Fredriksson drar ut. Det er godt sjeldet de fĂ¥r Ă¥ være grĂ¥lige, men det er jo ikke det som er poenget. Poenget er at det blir en belastning for selskapet Ă¥ ha norske eiere og det er sterkt betenkelig. Og igjen er det narrativet der som mangler. Det produserer meg sterkt. Jeg har sagt det mange ganger her. Hvis du skal forklare det helt enkelt for en sinmarking som er ogsĂ¥ kanskje for en lytter som ikke har investert i noe enda. Hva er det Finansko driver med ABC? Hva driver dere med? Vi driver finansiell planlegging av et liv. For Ă¥ prøve Ă¥ forklare det pĂ¥ en enkelt mĂ¥te sĂ¥ er det at hvis du drar til USA eller tar til Vestliland og sĂ¥ spør om noen som har god til veldig god økonomi har du en financial planner som kan ta seg av collegefønster som planlegger hvordan du skal dele ditt økonomisk liv. SĂ¥ er det en annen kjent yrkesgruppe som alle vet hva er og mange benytter seg av. I Norge sĂ¥ har distribusjon av spareprodukter fungert sĂ¥nn at banker og forsikringsselskap selger sine egne produkter. Vi har noe de kaller rĂ¥dgivere. Litt spukkende over sekken da? Ja, ikke bare litt. HĂ¥rd var jo da det er jo greit det vi blir anbefalt til NB-fondhus men hva hvis vi prøver Ă¥ stille oss pĂ¥ kundens side av dette da? At vi er pĂ¥ mange mĂ¥ter en innkjøper og anbefaler da investeringer som er det vi oppfatter og det vi vil kjøpe selv pleier Ă¥ si da. Hva da? For Ă¥ fĂ¥ pĂ¥ seg en god forretningsmodell pĂ¥ det sĂ¥ mĂ¥ du da bare betalt direkte av kunden sĂ¥ vi setter jo alle rabatter vi fĂ¥r men sĂ¥ begynner man etter hvert Ă¥ utvide tjenesteregistret da. Det vi ser er at de som ofte er vĂ¥re kunder det er bedriftseier som driver med andre ting og er gjerne engasjert i det og sĂ¥ har man rett og slett ikke tid da til Ă¥ forvalte sin egen privatøkonomi. FĂ¥r ikke gjort jobben god nok? Nei, du ser pĂ¥ noen fondsoversikter av det noen finansmedier og sĂ¥ ser du noen anbefaler det blir en tilfeldig oppbygging av hvordan man investerer pengene sine og det er jo vĂ¥rt fag sĂ¥ det vi da har utvudet nĂ¥ er at vi har fĂ¥tt jurister ombord og vi har statlige selskap som driver med forretningsførsel sĂ¥nn at hele forretningsideen er Ă¥ frikjøpe tid for de som driver med andre ting som gjerne har kunnskapen men de har ikke tid til Ă¥ følge opp sine egne investeringer pĂ¥ en god mĂ¥te sĂ¥ det er da det vi tilbyr Ă¥ gjøre da. Vi planlegger ogsĂ¥ kulturforskjeller, for hvis du gĂ¥r inn i banken sĂ¥ er det hvor mye du kan spare i mĂ¥neden og hvilke avgjøringer du vil ha i risiko men det vi prøver Ă¥ se pĂ¥ er nĂ¥r skal du bruke midlene dine, hvilke sparemĂ¥l har du hvis du skal hjelpe barna i boligmarkedet om 3-4 Ă¥r sĂ¥ er det et sparemĂ¥l hvis du har tenkt Ă¥ kjøpe en vingĂ¥rd i Frankrike nĂ¥r du blir pensjonist Ja, det var snart likvis pĂ¥ det Det er jo et problem at du mĂ¥ ha norske kroner hvis du skal kjøpe den i Frankrike Ja Vi prøver Ă¥ sette pengene i noe som peker mot de mĂ¥lsetningene du har Hvis du skal ha midler til overtal sĂ¥ gĂ¥r det i praksis neste generasjon sĂ¥ mĂ¥ du organisere dette skattemessig fornuftig sĂ¥ mĂ¥ du følge skatteregler og ulike kontoformer og hva skal du ha i holdingsselskapet ditt og hva skal du ha privat Det er mye problemstillinger som man rett og slett ikke har tenkt pĂ¥ og organisert riktig Det blir en holdingsjungelĂ¥n Det er jo stadig endring i skatteregler og forutsetninger Kanskje kommer det overvift Det er mange ting som Hvis vi ikke har tid til Ă¥ tenke pĂ¥ alt det selv sĂ¥ tenker vi pĂ¥ det for deg og det er da nĂ¥r vi primært gĂ¥r ut og tilbyr ledere og eiere av bedrifter smĂ¥ og mellomstore i stor grad sĂ¥ litt til deres medlemse Men du kan si litt sĂ¥nn at du er mot bedriftsmarked men du kan ogsĂ¥ komme med en sum som privatpersonen har Hvis du er mot eieren av privatpersonen sĂ¥ er det ogsĂ¥ gjerne sĂ¥nn at hvis du har startup og det begynner Ă¥ bli verdier sĂ¥ er det utrolig viktig at man organiserer eierskapet til bedriften man driver pĂ¥ en fornuftig mĂ¥te SĂ¥nn at vi bruker ogsĂ¥ mye tid pĂ¥ Ă¥ se pĂ¥ det hvordan er dette organisert og kan man komme med forbedringer og kanskje man skal sette bort mye av dette til oss Det som er tjenestegistret Er det noen produkter eller tjenester eller hva vil du trekke frem som nyttig spesielt for vĂ¥re stiller som er viktige her med tanke pĂ¥ de mikre og smĂ¥ og mellomstore bedriftene er det noe du vil peke pĂ¥ som er det viktigste du vil si som er grunnen til at de bør bruke finanskoder Ja, fri og tid Vi gir fri og tid Det er det desidert viktigste for Ă¥ være fri med seg selv og ha eierskap selv Alt du kan sette bort er noe du kan stole pĂ¥ Det er pĂ¥ generell basis en god idĂ© Og dere lever jo pĂ¥ tilliten Ja, vi lever definitivt pĂ¥ tilliten SĂ¥ er det mange som gjør et feil som har ganske mye Ă¥ si NĂ¥r vi kjører forbi bensinstasjonen sĂ¥ er vi veldig nøyde pĂ¥ Ă¥ se pĂ¥ noe av det billige bensin som betyr helt minimalt for veldig mange av oss Hvis vi ser litt stort pĂ¥ det sĂ¥ har vi noen investeringer veldig sjelden som jo faktisk har veldig mye Ă¥ si Det blir noe med Ă¥ bruke tiden pĂ¥ det som avgjør økonomisk suksess SĂ¥ er det en del ting som man ikke har tenkt pĂ¥ men som er veldig viktige nĂ¥r du plutselig stĂ¥r der For eksempel at du har etablert fremtidsfullmakt hvis du har noen situasjon der noen mĂ¥ overta for det eller at du har tenkt igjennom juridiske avtaler du har enten med ekte felle eller med sambo SĂ¥ det er jo en del sĂ¥nne ting som ogsĂ¥ vi mener at NĂ¥r man setter dette bort den profesjonelle formisvalget sĂ¥ hjelper vi til at de tingene du ikke tenker pĂ¥ selv de har vi tenkt pĂ¥ for deg Det er jo et veldig positivt sted da Hvordan er det Erik for dere i dagens jeg vil kalle det omskiftende økonomiske eller politiske risikoen du vil da Ă¥ drive med økonomisk rĂ¥dgivning er det vanskeligere eller er det bedre muligheter for dere at det er sĂ¥ mye debatt NĂ¥r vi setter stort pĂ¥ sĂ¥ er det jo risikoen i Norge nĂ¥ blitt sĂ¥ stor at det er alvorlig Det er helt utrolig at vi har klart Ă¥ stille oss i en posisjon der det inntrykket man har av Norge da det er alvorlig og det bør gjøres noe med For oss som rent forretningsnæs sĂ¥ er det jo det er mulig man kan si at det er positivt at det stadig kommer nye ting som man mĂ¥ forholde seg til for det øker verdien av noen som følger meg da Det er det jeg er opptatt av bĂ¥de skatteregler og hvordan kan man organisere formusplasseringene sine pĂ¥ en mĂ¥te som er opptatt av det er jo for sĂ¥ vidt det øker jo behovet kan jeg si for vĂ¥re tjenester men vi synes jo samtidig ikke at det er bra Vi vil jo ha forutsigbarhet det vil vi absolutt Det er jo det som er sĂ¥ frustrerende Vil du si at smĂ¥ og mellomstørre bedrifter kan tilpasse seg i dag til det forretningslandskapet vi ser nĂ¥ da som er litt skiftende? Vi var jo i forrige uke ute hos Norsk Tekstilgjenvinning som en kamerat som startet en ny fabrikk i Sandefjord vi var ute med Ă¥ gjøre den der da var det med holdingsselskaper det er liksom det skiftende du mĂ¥ starte mastergrad da hvordan kan man tilpasse seg til skiftende endringer? Ja, altsĂ¥ er det over et eksempel i det? Ja, det er et godt eksempel vi har gjort veldig mye for tannleger er blitt en veldig stor kundegrupp hos oss, fordi vi ser at der er det mye salg av klinikk det er generasjonsskifter og det er en masse problemer sĂ¥ var det en stund som man ble anbefalt til alt som enkeltmannsforetak og sĂ¥ er det ok, kan man konvertere dette der gjør i hvert fall at du har en stadig økende oppdragsmengde og det er direkte overførbart til andre bransjer hvis du begynner Ă¥ tenke pĂ¥ hvordan du skal organisere deg i det øyeblikket bedriften din er blitt sĂ¥pass stor at du kanskje ønsker Ă¥ selge den sĂ¥ er det jo litt sent ute det er av og til at man kan fĂ¥ gjort noe der men det Ă¥ tenke igjen om ulike scenarier og hvordan det vil slĂ¥ ut for deg som eier av en liten eller mellomstor bedrift det er lurt Ă¥ bruke folk som kan det og avokatselskapene som man bruker er jo friktelige dyre takstemetere, er det noen vi betaler mye penger sĂ¥ er det de, sĂ¥ kanskje man kan bruke oss finansfolk pĂ¥ deler av det ogsĂ¥, selv om det er litt kryssende jo, men det er jo ogsĂ¥ juristøy her ogsĂ¥ ja, det er jo en nĂ¥ faller jo det juridiske monopolen sĂ¥ advokaterne har vært gode pĂ¥ det at det er sĂ¥nn som revisor og sĂ¥nt du kan ikke gi advokatselskap hvis du ikke er advokat og sĂ¥ er det ingen annen som kan drive juridisk rĂ¥dgivning enn advokatselskap det er jo begrenset hva vi kan gi av juridiske rĂ¥d men sĂ¥ er det jo ogsĂ¥ vet at en oppmykning av del i regelverket og sĂ¥nn at man kan drive noe etter hvert ennĂ¥, det er jo da vet at det ikke er implementert sĂ¥ vi venter jo pĂ¥ det, da kan vi gjøre enda mer hos oss for det er jo unaturlig at ikke ja, juristen hos oss skal kunne hjelpe det med utforming av et testament eller at man kan bistĂ¥ med rĂ¥dgivning pĂ¥ selskapsstruktur sĂ¥ det er jo et regelverk der vi passer pĂ¥ Ă¥ holde oss inn for men jeg tror at det kommer til Ă¥ være en du kommer til Ă¥ ha vekst hos oss i det utvidede tjenesteregistret hvis du kan fĂ¥ all det juridisk rĂ¥dgivning hvis du kan fĂ¥ forretningsførsel hvis du kan fĂ¥ forvaltet pengene under samme tak og at noen tar seg av dette for det ogsĂ¥ nĂ¥r du etter hvert kommer i situasjonen hvor det blir snakk om enten generasjonsskifter i bedriften eller hvis det blir snakk om at du kanskje skal selge ut telt eller delvis sĂ¥ er det utrolig viktig Ă¥ ha gode støttespillere og rĂ¥dgivere rundt og vi er jo da mennesker som har god kompetanse pĂ¥ disse tingene som kan bistĂ¥ da Hva tenker du er de største utfordringene for SMB da, som de stĂ¥r overfor da sĂ¥nn i forhold til økonomi og finansiering er det ogsĂ¥ vanskelig nĂ¥ i dag? Ja, sĂ¥nn er jo pris pĂ¥ penger og topp renter er prisen pĂ¥ penger, sĂ¥ det kjenner vi jo bĂ¥de vi som har boliglĂ¥n kjenner det jo men det vil jo være det samme for bedrifter da sĂ¥ det kan vi si at vi kanskje er et mer normalt rentemarked nĂ¥ enn det vi har vært vil jeg jo si og det er ikke unaturlig at penger skal koste penger, men det er klart, hvis man nĂ¥r rentene er null sĂ¥ fĂ¥r det en del effekter pĂ¥ økonomien og pĂ¥ oss og pĂ¥ privaten egentlig som ikke nødvendigvis er helt heldige da en del litt mer kraftige prosjekter som blir mulig Ă¥ finansiere opp mens nĂ¥ er man inn pĂ¥ et mer normalt klima pĂ¥ det, men det er klart at litt høyt er det ikke det vel? det skal være litt strĂ¥ pĂ¥ det til frem til litt ned ja nĂ¥ har jo rentene falt litt i forbindelse med bøseroen og vi har sett at man begynner Ă¥ fĂ¥ litt restriksjonsfrikt og sĂ¥nne saker at nĂ¥ dagsaktuelt sĂ¥ er jo rentene pĂ¥ vei ned men ja, altsĂ¥ det Ă¥ sikre seg god langsiktig finansiering er jo viktig for enhver bedrift jobber dere med det som produkt for Ă¥ hjelpe mot kunderløkkelighet nei, det gjør vi ikke, vi jobber med aktiver siden til bedrifter og først og fremst bedriftseiere det er jo en del av jobben min som formesvalgtere jeg forvalter ned ganske stor formør og noen som ikke er fullstørre men jeg er jo en guardian vi gjør en usynlig jobb der pĂ¥ Silud vi fĂ¥r jo ukenklere bort mot daglig henvendelse fra folk som har et eller annet godt prosjekt eller du kjenner sikkert noen som er interessert og Finansko er veldig konservativ i den forstand at vi foredler formør og vi skaper dem ikke sĂ¥ vi ikke prøver Ă¥ ta den risikoen sĂ¥ du skal ikke inn der heller egentlig vi er jo kundene vĂ¥re vi enten finner noen andre som kan hjelpe meg eller gjør det selv vi driver ikke med investeringer som gjør at vi kan tape alle pengene hva tenker du om den børsuroen vi ser akkurat nĂ¥ as we speak hva tenker du om den? nei, den tenker jeg at det mĂ¥tte jo komme det blir noen voldsomme overskrifter men realiteten er at det fortsatt er verdensbørser pĂ¥ et nivĂ¥ som gjør at avkastningen hittil i Ă¥r i hvert fall for vĂ¥re kunder den er jo over det vi har lagt til grunn selv etter den urønnsomheten nĂ¥ sĂ¥ dette er veldig lite dramatisk forløpig og det er ogsĂ¥ jeg har aldri tjent mer penger enn det jeg har gjort i 2023 og hittil er inntjeningen rundt 89% over den jeg gjorde i rekorder i 2023 sĂ¥nn at det gĂ¥r veldig, veldig godt i hvert fall i børsendøten som jeg har tatt pĂ¥ og sĂ¥ er jeg ikke noen sĂ¥nn umiddelbart redd for at det skal bli men sĂ¥ er det jo selvfølgelig det er et interessant presidentvalg over damene og det er forferdelige greier i midtøsten og sĂ¥ har vi jo kanskje aller verst i mine øyne er at vi har et av vĂ¥re naboland som overfaller et land som ønsker seg demokrati og det er klart summen av dette gjør at man kan gjøre og gjøre som man tenker men parallelt med det sĂ¥ er inntjeningen i næringslivet pĂ¥ rekordnivĂ¥ det gjør meg jo men ikke helt trygg og helt sikker sĂ¥ tror jeg at man mĂ¥tte fĂ¥ en liten morsak pĂ¥ disse amerikanske tekkigrantene som har det det er ikke boblepriset som det var men det er jo 7-30 ganger inntjening pĂ¥ de tider som er en av disse det kan ikke fortsette Ă¥ stige i det tempo som det var det er kapitalmarkedens natur at du fĂ¥r ristet ut litt belovte investorer og noen tar opp pĂ¥ penger og sĂ¥nn, det mĂ¥ til men for en langsiktig kund som har stedt egenkapitalen sin i aksjeobligasjonsbĂ¥nd som vĂ¥r kunde primært sĂ¥ er ikke dette spesielt dramatisk i det hele tatt altsĂ¥ svingningene underveis er prisen man betaler for den ekstra avkastning man fĂ¥r ved Ă¥ putte pengene sine i aksjemarkedet SĂ¥ bra, du sover rolig fortsatt om natta, det er bra! Men hvor ligger fremtiden i formidsbevegning? Er det et dumt spørsmĂ¥l? Det er sĂ¥ mye som skjer teknologisk i disse tider Vi har jo hatt eksempler pĂ¥ det var ikke sĂ¥ veldig mange Ă¥r siden jeg møtte beriftslederen som skulle starte en konkurranse og sa nĂ¥ bør du bare legge ned finanskĂ¥fen for nĂ¥ kom roboten og overtok og nĂ¥ skulle alt bli teknologi det vi opplever er jo at vi fĂ¥r stadig nye kunder som sier at det er utrolig deilig Ă¥ ha noen som man kan forholde seg til som kjenner en igjen vi gĂ¥r jo litt etter de store jeg pleier Ă¥ beskrive DNB og Nordea som er jo lei av Ă¥ taste tasten i du fĂ¥r ikke samme tak i den samme personen du mĂ¥ bytte rĂ¥d i hvert fall vi prøver Ă¥ følge disse familiene som vi forvalter og formener til pĂ¥ en litt annen mĂ¥te men det er jo den lille aktørens lodd men jeg tror at i alle disse tingene sĂ¥ tror jeg at man ønsker en person Ă¥ forholde seg til selv om det vil være dumt arrogant Ă¥ ikke ta i bruk ny teknologi og alt sĂ¥nt vi mĂ¥ jo ogsĂ¥ ta i bruk for Ă¥ gjøre vĂ¥re verderinger som gjør for kunder men jeg er ikke redd for at vi skal bli utdatert effektivisert bort eller at robotene skal overtake jobbene vĂ¥re selv om jeg ser mange sĂ¥nne futurister det er litt interessant vi har prøvd bĂ¥de sĂ¥nne roboter og forskjellige greier Ă¥ prøve Ă¥ henge litt med min tanke var at de første som riker her er jo regnskapsførerne de har ikke sjans til det, det blir jo effektivisert digitalisert bort nĂ¥ ser vi at det forretningsrĂ¥det som vokser mest og fortest hos oss det er forretningsførsler med dyktige regnskapsfører som kan ta seg av det og der vi har størst problemer med Ă¥ fĂ¥ tak i det er jo ikke alltid at det gĂ¥r helt sĂ¥nn som man tror men selvfølgelig sĂ¥ kommer det stadig nye, oppdaterte teknologier og programvarer som forenkler jobben vĂ¥re vi nordmenn, vi skiller oss jo ikke bare litt med veldig utenfor et eller annet land for at egendomsindustrering har alltid vært vĂ¥res metode, det er vel ikke noen 80% som eier bolig i Norge det er helt motsatt av resten av verden men det kan ikke være fremtiden for alt vi mĂ¥ snakke om det boligboblet som har sprekket den ene med den andre men om dere ser inn i spĂ¥kula hvor ligger fremtidsinvesteringsmuligheten skal det markeres nĂ¥ eller skal vi fortsatt være egendomskongene for fremtiden? Egendomspriser er en refleksjon av flere ting det er en refleksjon av kjøpekraften i befolkningen, sĂ¥ lenge vi har jobbetallet sĂ¥ er det en positiv driver for regnsmakker vi har mangel pĂ¥ arbeidskraft vi kan flere en del arbeidsmuligheter vi har mange ansatte i offentlig sektor men ogsĂ¥ pĂ¥ ulike trygdeordninger men jeg tror sĂ¥ lenge det gĂ¥r bra for Ă¥ kalle alt Norge sĂ¥ pĂ¥virker det boligbanken det positivt det er et stort problem i pressomrĂ¥dene bygges det ikke nok ettersløft som presser prisene veldig opp problemet med det er at det er veldig vanskelig og det vil du færre og færre ha ja, og da fĂ¥r du et bilrett et veldig klasse skille du kan ikke velge foreldrene dine og det Ă¥ komme seg inn i boligmarkedet er veldig viktig det er veldig viktig at man gjør det for at man skal fĂ¥ god ekonomi i Norge sĂ¥ det er jo betenkelig du har den psykepleiermĂ¥lingen her i Oslo som blir stadig under tidssiffra det er vel et par prosent 2-3 prosent jeg tror det er ulike løsninger den eneste løsningen er Ă¥ bygge flere boliger det samme gjelder utleiemarkedet folk skal begynne Ă¥ øke skatten det er jo meningsløse forslag som kommer konsekvenser av øke kostnader for de som leier ut det er kanskje enkel økonomiteori sĂ¥ det skal man forløte det er jo akkurat det jeg skulle si byrĂ¥kratisering og regulering gjør jo at du skal nesten være forsker for Ă¥ finne ut om du skal bygge et hus ogsĂ¥ nĂ¥ og nĂ¥r jeg sa tidssiffra sĂ¥ mente jeg undertallet tids jeg har ogsĂ¥ visst at det var pĂ¥ 2-3 men Erik, det at vi i Norge sĂ¥ enormt mye mer enn andre investerer i endom men ogsĂ¥ mye mye mer gjeld enn alle andre er det risiko, eller er det muligheter fortsatt da tenker jeg litt pĂ¥ den uroligheten som vi har rundt oss, hva tenker du det at vi vi er vel verdens mest forelaget befolkning, ikke det? ja, det er faktisk det vi husker pĂ¥ men det som er et veldig klart særtrekk ved Norge, er at vi har veldig mye flytende rente pĂ¥, vi eier veldig mye bolig, en veldig stor andel av formen vĂ¥r er bolig og samtidig sĂ¥ belĂ¥ner vi dette nĂ¥r det har vært utlukkende med flytende renter, og det gjør at beslutninger fra Norges bank gĂ¥r treffa mye hurtigere da for det er jo bare seks uker etter at Norges bank har satt opp renten, sĂ¥ fĂ¥r du beskjed fra banken din om at nĂ¥ mĂ¥ du betale mye mer hver mĂ¥ned og det fører til at vi da fĂ¥r mindre penger Ă¥ bruke til Ă¥ gĂ¥ pĂ¥ restauranter eller shoppe, eller gjøre ting som bidrar til økonomisk aktivitet, sĂ¥ du fĂ¥r en ganske kjapp, kallet negativ spiral som er det man ønsker Ă¥ Ă¥pne da nĂ¥r man setter opp rentene, er Ă¥ kjøle ned økonomien men det blir en mismatch mellom andre land som gjerne har bunnet renten, sĂ¥ kommer denne effekten mye saktere, men i Norge sĂ¥ slĂ¥r det veldig fort, og det er jo en sĂ¥rbarhet kan du kanskje si at vi har ganske mye gjeld, og den er flytende sĂ¥ vi blir truffet ganske hardt særlig av renteoppgaven ganske fort sĂ¥ det er jo sĂ¥rbart Ă¥ si det ogsĂ¥ vi er veldig vante i Norge vi tenker at staten skal ta vare pĂ¥ oss, sĂ¥ vi er ikke sĂ¥ veldig god pĂ¥ Ă¥ forberede regnpensjonstilværelse for eksempel sĂ¥ mange tenker at det er for høy pensjonstaten det kommer jo ikke til, og det kommer antagelig til at det kommer flere pensjonsreformer for det er jo ikke bærekraftig vi kommer til Ă¥ leve mye lenger, jeg tror mine barn har forventet levealder pĂ¥ borti 100 Ă¥r sĂ¥ noen mĂ¥ jo betale for hvis du skal gĂ¥ her da nĂ¥r du er 67 eller 70 sĂ¥ skal du ha 30 Ă¥r hvor du skal leve pĂ¥ et eller annet og hvis det skal være staten sĂ¥ blir det færre og færre til Ă¥ jobbe for Ă¥ finansiere flere og flere som da skal motta pensjon fra det offentlige det der regnes ikke det der gĂ¥r ikke opp sĂ¥nn at der kommer det til Ă¥ komme mer og sĂ¥ er det ogsĂ¥ da er vi i normen vi skal enten ha penger i banken, eller sĂ¥ skal vi finne en enkelt aksje som skal gĂ¥ som en rakett jeg har veldig mange sĂ¥nne sĂ¥nne pĂ¥ kontoret det vi kanskje ikke er fullt sĂ¥ god pĂ¥ er Ă¥ lage en verdipapirportfølje ved siden av boligeeindom som formelseobjekt som vi har et langsiktig perspektiv pĂ¥ som er satt sammen pĂ¥ en mĂ¥te som gjør at vi ikke gambler og ikke spekulerer men at vi bare tar del i den langsiktige verdiskapen som børsnotert næringslivet representerer der mener jeg at vi skal ha en visjon vi prøver Ă¥ organisere dette men det er sĂ¥ bra hvis man putter alle penger sine i plank og det er vanskelig Ă¥ fĂ¥ solgt det og det er vekkelig kvid det er jo mye Ă¥ spre risikoen pĂ¥ flere aktive klasser Hvorfor har vi genierklært oss selv vi nordmenn pĂ¥ at det flytende rente som gjelder det er fastrettet for hele resten av verden hvorfor har det blitt sĂ¥nn? Det vet jeg faktisk ikke men det er jo slik at det har jo først og fremst har det vært 30 Ă¥r i nesten sammenheng med rentenedgang og da sprekker vi litt opp nĂ¥ sĂ¥ vi har jo lærdommen har vært at flytende rente har lønt seg det lønner seg jo Ă¥ skulle spekulere i fastretter tror jeg er ganske dĂ¥rlig idĂ© for det er jo en forsikring og da betaler du litt en forsikringspremie sĂ¥ det kan være en av sakene men sĂ¥ har det jo vært sĂ¥nn i andre land ogsĂ¥ sĂ¥ det er det svaret pĂ¥ jeg vet rett og slett ikke hvorfor vi har gjort det er jo litt hvis vi ikke klarer Ă¥ betjene boligen om litt sĂ¥ kan du forlate hele Det var sĂ¥ i England faktisk men sĂ¥ sĂ¥ mange ganger i løpet av livet ditt men i USA kan du det det er jo noen som kjøpte seg bolig i 87-88 i forrige jappetid da er vi kanskje litt inn igjen nĂ¥ igjen som sitter igjen med gjeld det er klart det er jo 153.000 boliger i sommer, det er noen som lĂ¥ter sad fordi man klarer ikke Ă¥ rente lenger det er betenkelig det er jo problemer med ja, du setter opp rente fordi du skal kjøle ned økonomien men det er jo de som har som lever pĂ¥ marginal det er jo de som treffes hardest av det det bidrar jo til det er jo klassisk det bidrar til at de som hadde dĂ¥rlig rĂ¥d fra før fĂ¥r relativt sett veldig mye dĂ¥rligere rĂ¥d selv om det er de som har høy inntektet som har mest gjeld sĂ¥ er det det treffer sosialt ulikt og det er klart det bør det er jo ikke heldig vi ønsker jo et samfunn hvor flest klarer seg bra for det forstĂ¥r jeg ikke det handler om Ă¥ øke rente enda mer og min pĂ¥stĂ¥nd er at man har i midlertid i hvert fall rasert økonomien til flere hundre tusen familier kanskje til og med opp mot en million jeg vet at det var 970.000 jeg leste her til i Ă¥r som pĂ¥ ingen mĂ¥te klarer mer enn det har man ikke rasert nok da er det virkelig det eneste verktet man har her da jeg tenker jo sĂ¥nn som for eksempel i Danmark som har pegget kroner litt sĂ¥nne ting er det virkelig ikke tid for Ă¥ tenke litt nye tanker og bare bruke 40 Ă¥rs gamle økonomibøker pĂ¥ mitt poeng er at den norske krona kan ikke stĂ¥ mot hele verden for det er sĂ¥nn det føles akkurat nĂ¥ man kan kjempe hele verden med krona det blir ikke vi litt liten da? jo det kan du si men det er jo samtidig det Ă¥ ha en egen valuta og sĂ¥nn man har mulighet til Ă¥ styre rente nivĂ¥ pĂ¥ selv gir jo ogsĂ¥ en del muligheter det har jo vi har hatt en kronesvekkelse som selvfølgelig totalt sett det er jo ikke bra vi blir jo fattigere i internasjonalt mĂ¥lestokk nĂ¥r krona forhandler men samtidig sĂ¥ har det bidratt til Ă¥ holde flere i jobb for at eksportindustrien nyter jo ekstremt godt av dette sĂ¥ det er jo ikke sant at kronesvekkelsen bare har negative effekter men jeg er jo enig med deg at dette er jo det er jo en refleksjon at vi bruker helt absurd mye penger staten bruker veldig veldig mye penger og sĂ¥ har vi ogsĂ¥ vĂ¥r hovedinntektskilde er jo olje og gass er jo i hvert fall ikke fremtidens energikilde det tror jeg man skal ha ingen brister etter Ă¥ si selv om det er mye enda norsk 50 Ă¥r ja, men etter det vi skal jo se lange perspektiver her hvis vi ser lange perspektiver sĂ¥ stĂ¥r vi midt oppe i kronskiftet som hele verdens energiproduksjon mĂ¥ endres og erfarenheten mĂ¥ endres det er klart det vil jo pĂ¥virke noe og det blir jo desto viktigere at vi har det er mye snakk om fellesskap og dugner og sĂ¥nn, den fellesskapen og dugneren bør i mine øyne ogsĂ¥ rette seg inn pĂ¥ at vi mĂ¥ ha et bærekraftig næringsliv utenfor og gjennomføre den fantastiske forretningsideen det er Ă¥ pumpe opp en rĂ¥vare som er eldevild etter spørsel og sĂ¥ selge det til et utømlig marked vi sĂ¥ veldig smart behøver vi ikke være pĂ¥ Ă¥ fĂ¥ til det mens den Ă¥rlige rektoren gjør oss nummene for at vi tror vi kan tillate oss Ă¥ ikke ha et entreprenørskap og private bærekraftige bedrifter og legge litt rette for de pĂ¥ en god mĂ¥te nĂ¥ der har det vært en dramatisk forverring de siste Ă¥rene, det synes jeg er trist og det er betenkelig og det kommer til Ă¥ ha store samfunnsmessig negative konsekvenser hvis man ikke endrer endrer retning pĂ¥ det Erik, kommer det norske investeringsmarkedet til Ă¥ endre seg nĂ¥ fra det tradisjonelle til kryptolytta for eksempel, hva tenker du om det kommer det til Ă¥ bli mer fremtidsrettet her? Ja, det kan være sĂ¥nn at nĂ¥r jeg plukker teknologi jeg er ingen ekspert pĂ¥ det jeg tror det vil bli attraktivt for det jeg tror at først hvis myndighetene kommer med digitalvaluta og det gjør det nok at det vil bli brukt som betalingsmiddel men det er en stor politisk diskusjon det der i finanskĂ¥ret sĂ¥ er vi av den gamle skolen at vi gjerne vil se en kontantstrøm i investeringer og vi har det er for mye kryptoentusiaster pĂ¥ nakken og alt det her men jeg klarer ikke Ă¥ skjønne det annet enn at den ene mĂ¥ten du kan tjene penger pĂ¥ og den andre skal kjøpe litt en høyere pris sĂ¥ da snur jeg litt i døra investeringsmessig og sĂ¥ kan det godt være at jeg er den som sier at internett gĂ¥r over akkurat nĂ¥ men jeg tror uansett for at jeg skal kunne sette mine kundemidler i noe, sĂ¥ mĂ¥ jeg for det første forstĂ¥ det, sĂ¥ mĂ¥ jeg forstĂ¥ hvordan verdiene skapes og sĂ¥ vil jeg se enten en kontantstrøm nĂ¥ eller en fremtidig kontantstrøm det er hvordan jeg tenker pĂ¥ det kunder betaler seg ikke for Ă¥ spekulere og vedde pĂ¥ utfallet i en særlig grad, men for Ă¥ ta del i verdiskapning sĂ¥ det kan hende at man skulle satt et par prosent av formen til folk i krypto, men da mĂ¥ vi gjøre det utenfor oss for vi har ikke noe kompetanse til Ă¥ komme til bordet med og da blir det feil hvis du er min kunde, sĂ¥ ønsker du at jeg skal komme til bordet med noe jeg kan noe om og dette har vi egentlig hos oss definert som ren spekulasjon men KI eller AI og vi snakket litt om det der tar dere i bruk det nĂ¥r digitalisering kan vise seg for Ă¥ optimalisere det foran for kunderne deres, eller? Ja, det er ting som vi bĂ¥de ser pĂ¥, Ă¥ ta i bruk ny teknologi er jo viktig for alle bedrifter som kan det sĂ¥ det er jo ingen tvil om at det teknologi blir et stadig større del av bildet, og det gĂ¥r fryktelig fort sĂ¥ og det tilprøkser veldig mye kapital og nĂ¥ er jeg ikke noen, verken AI, KI eller ekspert pĂ¥ det, men vi ser jo at private storbedrifter og de største bedriftene i verden satser voldsomt pĂ¥ det, og det kan hende at det bidrar til at det er et løft i produktiviteten, som jo er viktig som har stagnert litt sĂ¥ ny teknologi er alltid spennende. Skattegrep andre instinktiver, er det noe der dere jobber med kunderne? Ja, det er jo det er jo alltid en politisk risiko for at man innfører arbeidsavgift der har vi jo anbefalt en stund at det kan i hvert fall ikke bli lavere enn null nĂ¥ er det null sĂ¥nn at det er jo fortsatt grunnsakerlig mye jeg tror at det kommer av jeg har jo bĂ¥de sendt pĂ¥ det og vært klar pĂ¥ at det er ikke det Men Det er noen snakk om det at den skal slĂ¥ inn pĂ¥ 20 millioner det hører jeg med den ekstra arbeidsavgiften kom jo fullstendig ut av blĂ¥, ikke var det utredet ingenting min personlige politiske mening er at det gir for meg mer mening Ă¥ ha en lav-moderat arbeidsavgift enn Ă¥ ha formus-skatt og ha utbytteskatt pĂ¥ ekstreme nivĂ¥er men at man skulle kunne kanskje innført en moderat arbeidsavgift sĂ¥ kunne man hevet selskapsskatten litt sĂ¥ kunne man fjernet formus-skatten og senket utbytteskatten Det er i hvert fall viktigst alt for Ă¥ fĂ¥ vekk den høykompetanseavgiften som man driver Ă¥ pĂ¥leggere Ja, det er jo bestemt at det skal bort nu da for først og fremst da kom det jo bare en sĂ¥nn her heving av 50-80-50 det er jo knapt mer enn bare inflasjon det er jo bare pjatring eller babbel for Ă¥ fĂ¥ den vekk Erik, de bedriftene som for eksempel sitter med litt mer begrenset ressurser bĂ¥de fordi av utvikling eller det som har skjedd hvordan klarer du Ă¥ hjelpe dem da hvis etten Ă¥ komme inn som kunde eller faktisk er kunde og de stĂ¥r litt i trøbbel da med det politiske uroen som skjer sĂ¥ kan det fortsette VĂ¥r viktigste misjon og oppgave her er Ă¥ frigjøre tid til de som eier og driver bedriftene vi kan ta oss av skattemessig riktig organisering og vi kan ta oss av forvaltning av vidler forvaltning av overskuddslikviditet sørge for at ting blir levert nĂ¥ er jeg pĂ¥ søttselskap pĂ¥ forretningsførsel sørge for at du har god forretningsførsel det er viktig og sĂ¥ kan vi ogsĂ¥ være en samtaleparti selvfølgelig for bedriftsledere noe av det som er gøy med jobben min er at jeg prater jeg har flere ledere børsentert bedrifter pĂ¥ kundelisten min familiebedrifter vi kommer veldig tett pĂ¥ pulsen av karanorsk næringsliv og det er interessant for meg men det betyr ogsĂ¥ at vi vi har en del kunder Christian Sand nĂ¥ pĂ¥ en sĂ¥nn sommertreff da var det de andre generasjons bedriftsseirer de som fĂ¥r overta en del familiebedrifter sĂ¥ møter de hverandre i regi av oss det blir jo knyttet nettverk og kontakter det er ogsĂ¥ en ting som kan være bra med Ă¥ være kund hos oss, at du rett og slett møter hverandre i samme situasjon det menneskelige, du handler i utgangspunktet bare av folk du liker, det er det jeg forsker pĂ¥ sĂ¥ nettverking har betydning definitivt erfaringsutveksling er jo helt key definitivt og det har jeg veldig tro pĂ¥ selv og liker veldig godt det sĂ¥ det er det at beslutningstakere og eiere i smĂ¥ og mellomstore bedrifter møter hverandre sĂ¥nn som dere sikkert ogsĂ¥ skal facilitere det er kjempebra det kommer det bare gode ting ut av ogsĂ¥ det store som har snakket om klima og kamp og alt det der bærekraft, hva tenker dere om bærekraft er det noe dere har fokus pĂ¥ ja, det har vi i den forstand at det er jo vĂ¥r oppgave først og fremst Ă¥ finne ting som gir mest risiko og justert avkastning bærekraftbølgen kom sĂ¥ kom det parallelt med at rentene ble null og det betyr jo at selskaper som har sin inntjening frem i tid, der bruker man det som diskonteringsrente, hvis den er null sĂ¥ koster det ikke sĂ¥ mye Ă¥ sitte og vente pĂ¥ fremtidig inntjening men nĂ¥r rentene gĂ¥r opp og prisen pĂ¥ penger gĂ¥r opp sĂ¥ faller verdien av en kontanserøm som kommer langt frem i tid det var en litt enkelt mĂ¥te Ă¥ forklare at disse nye selskapene som skal være bærekraftige og selge inn fornybar energi og sĂ¥nn, de gikk først noe sĂ¥ voldsomt opp og sĂ¥ har det gĂ¥tt voldsomt i bakken igjen og sĂ¥ kommer ogsĂ¥ EU EU bestemmer mye regulatorisk og der er det taxonomiet vi har blitt pĂ¥lagt vi har mĂ¥ttet avsjekke kunden det vi har blitt opptatt av er Ă¥ forsøke Ă¥ unngĂ¥ for mye av denne grønnvaskingen som er der, og sĂ¥ har vi laget portføljer i finanskĂ¥r, vi forvalter penger pĂ¥ noen slags portføljeforvaltningsmandater sĂ¥ vi plukker fond innenfor begrensningen av et sĂ¥nt mandat der har vi en som vi kaller for mørkegrønn hvor vi bare prøver Ă¥ plukke de beste fornybare energifonden i verden, og sĂ¥ har vi en pĂ¥virkningsportfølje som er bærekraftig i aksjefonden for oss er jo det viktigste her da Ă¥ plukke ut de beste fondene fra vĂ¥rt uavhengige sted innenfor den kategorien, og sĂ¥ spør vi kundene vi har kunder som sier at de bare vil være i grønne bærekraftige investeringer, og det gjør at du fĂ¥r lavere forventet avkastning, fordi at du velger bort mye men det er jo for egentlig sĂ¥ har jeg nĂ¥ hatt dĂ¥rlig suksess med barna mine sine penger for de stĂ¥r i mørkegrønne finansgĂ¥rdportføljen og har investert i fornybare energi som ikke har gĂ¥tt noe bra de siste to Ă¥rene, men sĂ¥nn var det pĂ¥ og sĂ¥ litt med .com-selskapene hvis du henter tilbake til .com og .tick og sĂ¥nn noe .com-problemsprakk sĂ¥ var det jo da at Hvilken var en av dem heller? Ja, men hvis du setter hvem er det som er den største selskapen i verden og mest av de forfølger selskapene i verden i dag det er jo .com-selskaper Google, Facebook Det er nok Google som slipper med en dom de har fĂ¥tt nĂ¥ da Ja, det tror jeg det er, men det er pĂ¥ en mĂ¥te PĂ¥ en mĂ¥te er det at i Norge var det pĂ¥ en mĂ¥te det var mange norske bedrifter der og de er ikke sĂ¥ mange enda, det var pĂ¥ en mĂ¥te Ja, og Norge har jo enda skatteregler som gjør at teknologibedrifter vil vi jo ha flikk av, de blir jo solgt til utlandet en gang de blir veldig for det, men dessverre, men jeg er helt overbevist om at hvis du tenker pĂ¥ fornybar energi som ofte dette har drevet seg om, og klimamiljø sĂ¥ vet ikke jeg hvilke selskap det kommer til Ă¥ være men jeg er ganske sikker pĂ¥ at de selskapene som lykkes innen fornybar energiproduksjon kommer til Ă¥ bli ekstremt verdifulle sĂ¥nn at det det ligger der som en sĂ¥nn megatrend i bund som en spennende forretningsord ellers er det jo viktig at bedrifter har et sosial profil sĂ¥nn at man oppfører seg det synes jeg er bra, men ogsĂ¥ at man skal være forsiktig med Ă¥ politisere næringslivet, sĂ¥ det er sĂ¥nn at det det dras litt til tiden, sĂ¥ jeg tror at god konservskultur og sĂ¥nn er viktig, men jeg tror man skal forsiktig pĂ¥legge for mye politikk til private bedrifter og sĂ¥ tenker jeg vel altsĂ¥ at det er sannhet med det at vi legger til rette for at den innovasjonsteknologiske optimismen rĂ¥der ned enda enn regelverk, sĂ¥ mĂ¥ vi holde oss til det og forholde oss til det og forholde oss til det, det burde vært mye mer friĂ¥pning pĂ¥ grunne virksomhet pĂ¥ det omrĂ¥det Ja, det tror jeg ogsĂ¥, og sĂ¥ mĂ¥ jeg ogsĂ¥ si noe om at jeg synes at det ser for meg ut som Norge er ferdig med Ă¥ rote oss inn i noen subsidier altsĂ¥ noen subsidiekjør innenfor noen næringer, sĂ¥ det er vanskelig for meg Ă¥ si at vi har noe vedvĂ¥ende konkurransefortrinn innenfor for det tror jeg er betenkelig som starten opp der, sĂ¥ tar man fra bransjer som blir veldig lønnsomme og sĂ¥ skal man gi det til bransjer som ikke er lønnsomme det er jo litt sĂ¥nn man holder pĂ¥ politisk for at det skal bli rettferdig, men det er en friktelig dĂ¥rlig idĂ© nĂ¥r det kommer til privatnæringsliv Ja Og sĂ¥, du var jo litt inne pĂ¥ det, du arrangerer litt sĂ¥nn sommerkass i Kristiansand da for Ă¥ samarbeide for eksempel en mindre bedrift inni mot en større bedrift driver du med noe matchmaking da? Ja, det nĂ¥r egere bedrifter møter hverandre sĂ¥ er jo det en for for matchmaking sĂ¥ det gjør vi og kanskje særlig sĂ¥ har for meg personlig som min operative rolle i forhold til det skal være formidsforvalter, jeg har en del kallet mestegenerasjonskunder sĂ¥ det er mange av mine mange av de familier som jeg forvalter penger pĂ¥ har kontorinvesteringer for tre generasjoner samlet hos meg sĂ¥ vet de ogsĂ¥ at hvis noe skjer da sĂ¥ kan de komme og si at her ligger fremtidsformakten, her ligger testamentet, her ligger planen for hvordan denne generasjonsskiftet skal foregĂ¥ men det betyr ogsĂ¥ at hvis neste generasjon i to familier bedrifter som er omtrent like gamle møter hverandre sĂ¥ skjer det jo gjerne ting da da begynner vi Ă¥ diskutere og finne en del fellessproblemstillinger og sĂ¥nt sĂ¥ om det er matchmaking vet jeg ikke men det er det som kunder oss Ă¥ sette pris pĂ¥ det er jeg ganske sikker pĂ¥ Ja, men det du ogsĂ¥ opererer under er jo da Ă¥ ta vekk sier at en leder stompe over natta sĂ¥ har du som du sier i dokumenten der det blir ikke noe trøbbel for de gjenledde etterpĂ¥ skal ordne opp det er jo en bra ting det jo da for det er jo mye styr med sĂ¥nn type arbeid Ja, definitivt, og det kan ogsĂ¥ være konfliktdempende at jeg vet at du har en finansk og en økonomisk bøttløtt tjeneste kanskje du har noen som kommer inn som kan fortelle at jeg har møtt den neste generasjonen og jeg har et forhold til dem at hvis noe skjer, eller hvis det blir sĂ¥nn sĂ¥ kommer det, og sĂ¥ kan du fĂ¥ noen som kan guide dem litt gjennom hva som byrer gang i ting SĂ¥ vi gĂ¥r inn mot landingen Erik, det har vært en lang og fin og god samtale, vi kan sikkert holde pĂ¥ tre timer til men det blir greit Dere har da inngĂ¥tt en partneravtale med Norge her som skal pĂ¥ en mĂ¥te være til bistand for vĂ¥re medlemmer Hva gĂ¥r den ut pĂ¥, hva vil du si om den? Hvis vi har en felles interesse, det er at vi trenger partnere og penger, vi er ute etter Ă¥ fĂ¥ inn enda flere bedriftsseier og ledere av smĂ¥ eller store bedrifter pĂ¥ vĂ¥r kundeste for vi ser at det treffer veldig godt, og de vi kan bistĂ¥ der, det er noe som jeg har stort behov for pĂ¥ vĂ¥re tjenester vi setter veldig pris pĂ¥ det samarbeidet og gleder oss til Ă¥ utvikle det videre og se hvordan vi kan bistĂ¥ andre medlemsbedrifter kanskje vi har felles interesse og det er ofte da det gjøres god forretning, hvis man ser at dette er noe som blir bra for begge parter og det er rett og slett det som blir bra for begge parter, hvis det gjøres pĂ¥ et respektfull mĂ¥te Ja, det er riktig, og det er jo aldri jeg synes det lager en forretningsavtale som bare er bra for den ene parten, sĂ¥ kommer ikke en forretningsavtale til vare, og hele finansiet skal dreie seg om langsiktighet pĂ¥ den mĂ¥ten vi tenker pĂ¥ vi var inne pĂ¥ at vi vurderte Ă¥ fĂ¥ nye eier men resultatet der ble at vi sa nei til det, og at vi nĂ¥ bruker, vi tenker langsiktig industrielt, og vi kommer til Ă¥ bli i Norge i vĂ¥re eier PĂ¥l, jeg, Stufvmann og han familie kommer til Ă¥ bo i Norge, og vi kommer til Ă¥ nĂ¥ bruke alle tyder og krefter som vi har pĂ¥ Ă¥ utvikle vĂ¥r bedrift videre vi er egentlig ikke interessert i man har ikke tid til alt mulig, vet du vi er ikke interessert i noen som ringer oss og sier at de vil kjøpe selskapet bort og sier at vi har ikke tid til Ă¥ holde pĂ¥ med det der og ender pĂ¥ tanken og slĂ¥tt fra oss Skomakker blir vel de neste som setter bort sin egen form Vi er litt unge, vet du Hadde vi vært 70 sĂ¥ kanskje vi kunne solgt selskap men vi er ikke helt der enda Har vi dekket det meste, eller er det noe vi legger til? Nei, jeg synes dette var veldig hyggelig Ă¥ ha prattet med deg, og at jeg fikk komme hit sĂ¥ vi ser frem til Ă¥ prate med andre medlemsbedrifter og andre motivetter pĂ¥ vĂ¥r vei Er det noen plass du vil peke dem til? Noen nettsider, sosiale medier eller noe sĂ¥nt du vil peke dem til? Ja, for Neskroa nĂ¥ fĂ¥r man jo godt Ă¥sikt over vĂ¥rt tjenester Det har vi ogsĂ¥ med Norske Skog og annen informasjon som vi mener kan gi innsikt Det var en vennlighet til oss der vi er hjemmesiden vĂ¥r Det var bare Ă¥ ta en telefon til oss Tusen takk Erik, og da fĂ¥r vi bare henvise vĂ¥re lyttere til DinBedrift.no der kan du fĂ¥ oversikt over disse medlemspartneravtalene og sĂ¥ andre gode tilbud Jeg selv for eksempel har telefonabonnementet vi har her og sparer noen indruksjoner i mĂ¥neden SĂ¥ det er mye smĂ¥ ting her man kan fĂ¥ ut av Og sĂ¥ er det det viktigste igjen Det Ă¥ være samlet Erik Jeg merker det nĂ¥r vi er pĂ¥ SMT Norge bare det at vi fĂ¥r denne dukket alene Vi er mange om det her Det betyr noe igjen for oss mot frivillighet Det betyr noe Ă¥ stĂ¥ sammen Det er noe med det store massodonten der borte men vi stĂ¥r her under dagligere gode Vi stĂ¥r her sammen, det har betydning Absolutt Takk for i dag Erik Takk for i dag Erik
There are no comments yet.
Be the first! Share your thoughts.
