arbeidakravc 3

The podcast discusses an article about how teachers support learning through classroom conversations. The researchers aim to understand the relationship between teaching and learning. The strengths of the study include analyzing teacher questioning and challenges, while a weakness is the lack of focus on small group conversations. The students discuss their experiences, such as teachers asking too many control questions. They also mention the importance of a supportive learning environment and how research can inform teaching practices. Practical implications for teachers include varying question types, creating a supportive atmosphere, and providing organizational support. Overall, the podcast highlights the importance of research in understanding teaching and learning dynamics. Hei, og velkommen til dagens episode av podcasten Forskning i fokus. I dag skal vi utforske artiklet som heter Hvordan kommer læreren spettet fra læring til uttrykk i en omklassingssamtal? Denne artiklet er skrevet av Eirik S. Jensen, Ingrid Forsøy og Marit Irene Ygglum, og den ble utgitt i 2020. Vi har valgt denne artiklet etter at vi har lest den fordi vi synes den var spennende, god å lese og har viktige punkter som vi vil ta med oss videre. Denne artiklet har spesielt fokus på hvordan læreren spetter families lys over det råd, slik den ikke ser etter i fagfondgjørelsen. Jeg har med meg mine tre medstudenter i Amanda, Sofie og Martin. Vi er alle tre studenter ved GLUE 1-7, og alle sammen er på 2. året. Disse tre svarte studentene skal komme med sine synpunkter innfor dette temaet. La oss begynne med å se nærmere på hva grunnen til at undersøket gjennomføres. Jeg begynner med Martin Stahle. Ja, undersøkningen gjennomføres på grunn av behovet for studier som sier på klasser om situasjoner, på en vers generelt grunnlag, eller der vi ser på tvers og disipliner i stedet for et fag-spesifikt utgangspunkt. Målet med undersøkningen er å få en bedre forståing av sammenhengen mellom læring og undervisning. Dette valgte vi som mål fordi forskning indikerer at kvaliteten i barnes læring kan ha sammenheng med hvordan klassen samtaler gjennomføres. Ja, og problemstillingen som denne artiklen stiller er da Hvordan kommer to lærere støtte for læring til uttrykk gjennom fraseroomsamtalen? Flotte observasjoner! Så for å oppsummere kort så forskerne søker altså å avdekke dynamikken i klasseroomsamtalen og hvordan den påvirker alenes læring. Da skal vi gå videre til neste spørsmål, og det er at vi skal se på de sterke og svake sidene ved deres tilnærming. Nå skal vi vurdere sterke og svake sider i sider med forskningens samgangsmåte. Jeg gir ordet til deg, Amanda. Jeg kan jo begynne å fortelle litt om metoden som forskerne har brukt i studien. Studien har en kvalitativ tilnærming som ble gjennomført i løpet av to veker. Den er også basert på observasjonsnotat og lydopptak fra fartundervisningsklima i tillegg til to individuelle, semistrukturerte intervjuer som varte i cirka 60 minutter hver. Forskerne har brukt en ikke-deltakende, deduktiv observasjon i studien din. Ja, og så er jo en svakhet med den metoden som disse forskerne har brukt, er at de ikke har sett på mindre gruppesamtaler, som for eksempel parsamtaler. Fordi disse gruppesamtalene, de mindre gruppesamtalene, kan også være veldig læringsfremme for eleverne. Jeg er veldig ærlig med deg, Sofie. Men samtidig så tror jeg vår styrke er at dere fokuserer mer på lærernes spørsmålstil og utfordringer. Fordi det er jo en voldsomt sentral del av klasseromsamtalene. Og ved hjelp av å se på lærernes spørsmålstil, kan det også bidra til at, for eksempel hvis det er en lærerstil med mye mer åpne spørsmål, så vil det bidra til mye mer spørsmålsdiskusjon og kritisk tenking blant eleverne, for eksempel. Ja, det er jeg altså helt enig. Og en annen styrke jeg også har sett, da, er at de tar et helt hekelig blikk på denne klasseromsamtalen og ikke beskrev seg til bestemte fagområder eller bestemte fag eller noen ting, men de ser på helheten. Interessant å høre hva dere mener. Altså, det er jo deres styrke å søke etter avhjelp for oss alle som kan forstå forskningens kontekst. Ja. Unnskyld, hvorfor måtte jeg klare det? Kan elementet for forskningere knyttes til konkrete opplevelser i praksis, eller har dere andre erfaring fra skolen? Jeg gir ordet til deg, Sofie. Ja, jeg har erfaring fra praksis om at læreren stiller veldig mange kontrollspørsmål til eleverne. Og dette gjorde at det var mange av de samme eleverne som svarte hele tiden. Altså, så ble ikke hele klassen inkludert, da, i timen. Ja, og jeg er veldig enig med Sofie akkurat der, for jeg har mye av den samme erfaringen fra praksis, jeg også. Og jeg tenker også på hvordan forskningen påvirker miljøet i klasserommene. For jeg har opplevd at et positivt og et støttende lærersmiljø, det påvirker virkelig elevenes motivasjon. Sånn gjør også vi og begge oss, til og med meg som lærer, når jeg har mye mer motiverte elever. Så det jeg lurer på utifra det jeg hører fra dere nå, har denne studien gjort at dere har lyst til å endre på noe av deres egen praksis, når dere er ute i skolen? Ja, altså for min del så merker jeg at i artiklen så snakker de også om hvordan lærerne henvender seg til klassen. Og da viser det seg at 20% av tida, den går vekk til andre ting, som for eksempel tekniske problemer, komme for sent i gang, eller å ha fritt i timen før timen egentlig er ferdig. Og 20% det er ganske mye av seg, og det får meg egentlig til å tenke over hvor viktig det er å for eksempel være godt forberedt før timen starter, og gjøre det mest mulig klart før eleverne kommer inn i klasserommet. Og dette er noe jeg befinner meg på før. Precis, innspråk fra Amanda her. Jeg mener mye til det samme. Og spesielt etter jeg har last denne studien, så har jeg fått øynene opp for å stille meg opp et spørsmål, for å rekke refleksjon og kritisk tenking blant eleverne. Noe som også står i tråd med læreplanen i bra LK21. Interessant å høre på hva dere har å si. For det dere egentlig mener er at det har knyttet teori til praksis, og det kan nesten forsterke undervisningen. Helt òg. La oss starte med å utforske de praktiske konsekvensene forskning har for lærte. Jeg gjør det til Amanda. Jeg synes det var ganske interessant, når de i studiene så på hvor mye av undervisningen gikk tilbake til lærernes taletid og elevernes taletid. Her fokuserte vi selv på hva type spørsmål læreren stilte, som for eksempel åpner eller lukker spørsmål. Og funnet dermed, det er visst at det var veldig lite dialog og taletid for eleverne i heltklassundervisning. Og at det kan gi et lite vis på at lærere kan forbedre kommunikasjonen sin med eleverne, og kanskje variere litt aktivitetsbanen i klasserommet. Ja, jeg er helt enig med deg Amanda. Og så videre i turen, når de vektlegger atmosfæren i klasserommet, ser det ut til å være et klart signal om at lærere vil jobbe for å åpne et støttende læringsmiljø. Helt ærlig med deg Richard, både Amanda og Sofie. De tenker på alle mine synspunkter i tillegg, så jeg har ikke så mye som er til på det. Men hvilken form for støtte vil dere tro gitt dere til undervisning fremover i tid? Ja, utenfor studiet som vi har lest nå, tror jeg det kan være nyttig for eleverne å bestille spørsmål på flere forskjellige måter. Såsom kontrollspørsmål, resonerende spørsmål og levende spørsmål. Dette er for å kunne utvikle og hente frem elevenes kunnskap. Og en god struktur og plan for dette gir læringsrettet et støtte. Og så viser observasjonen også at begge lærere har et stort lærerengasjement, og hadde et tydelig ansikt om å involvere elevene og være til sted i elevenes læring. Timene hadde innslag av humor og ureaktivt i tonene, som første til en god stemning mellom lærere og elevene. Dette kjennetegner jo på et emosjonelt støtte som kan føre til at elevene føler seg velstatt. Ved hjelp av studiene ser vi også viktigheten med organisatorisk støtte fram. Og organisatorisk støtte er for eksempel aktiviteter som å sette læringsmåler, noe som vil hjelpe meg som lærer å holde meg og elevene til tema, altså holde oss relevante til tema og tema. Og aktiviteter som støtter dette er for eksempel at elevene to og to forklarer og diskuterer sentrale begrep innenfor det gitte temaet vi som er, som ting vi skal anvende. Da kjører vi litt oppsummering. Det mine flotte medstudenter har diskutert siden podkassen, er at forskning om klasseroms interaksjoner og læring, og at deltakerne veklager faglige studier og mål om å forstå undervisningslæringsforholdet. Undervisningslæringsforholdet, beklager. Forskningsmetoden inkluderer en to ukers kvalitativ tilnæring med fokus på lærerens spørsmålstid og mangler undersøkelse av mindregruppesomtaler. Den andre delen av artiklet utforsker praktiske konsekvenser for lærere. Det inkluderer refleksjoner på implementering av forskningsfunn, for bedre kommunikasjon og gelevstøtte. Emner som endring av spørsmålstil, støttende læringsmiljø og emosjonell eller organisatorisk støtte diskuteres med konkrete eksempler. Så jeg vil bare si tusen takk for i dag, og spesielt til Amanda og Martin og Sofie for en innsiktsfull samtale i dag. Tusen takk.