ny kragerølyd

Langt nord i Havgapet finner vi Annøya, en av Norges største øyer med dramatisk og storslått natur. Men midt i denne idyllen har det en stor utfordring. Annøy kommune sliter med å gi tilflyttere gode boalternativer. Boliger som folk vil ha, som folk har råd til å eie eller leie. Og dette er helt nødvendig for kommunens vekst videre. Det pågår nemlig en stor romfartsatsning på Annøya, som skaper arbeidsplasser og investeringsvilje. Klok av skade ønsker kommunen nå å sikre at det ikke oppstår egne satellitsansen rundt de nye bedriftene, slik tilfellet var da forsvaret etablerte seg på øya i 1953. Gjennom gridsprogrammet tok kommunen i bruk design og arkitekturmetodikk for å utforske ulike løsninger på utfordringen. I samarbeid med arkitektkontoret Lala Tøyen og designfirma Travers gjennomførte de en grunnig kartlegging av både situasjonen og ulike aktørers ønsker og behov. Basert på kartleggingen har de utformet tre prinsipper som skal gjennomsyre det videre arbeidet med lokalsamfunnsutviklingen. Målet med bruk av prinsippene er at Annøya kommune kan utnytte eksisterende ressurser på nye måter og etablere strukturer som bidrar til at flere tilflyttere vil ønske å bli anværinger i fremtiden. Knistprinsippene har gitt kommunen og de andre lokale aktørene et felles språk på veien videre. Det er fokus på å bygge en kultur for testing, der fallhøyden ved å prøve nye ting er lav slik at det blir lettere å igangsette nye prosjekter. Vi har en ambisjon om variasjon, både i bolig- og møteplassutformingen, men også i måten man jobber på. I tillegg er det etablert en tro på at deling gir merverdi, det vil si at alle aktører i lokalsamfunnet legger til rette for bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser og arealer ved å få til ombruk, flerbruk og merbruk. Annøyas knistprinsipper skal nå testes i flere tiltak, og både kommune, lokalsamfunn og romfartssenter på Annøy sikter mot stjernene. Annøya Langt nord i Havgapet finner vi Annøya, en av Norges største øyer med dramatisk og storslått natur, men midt i denne idyllen har det en stor utfordring. Annøy kommune sliter med å gi tilflyttere gode boalternativer, boliger som folk vil ha, som folk har råd til å eie eller leie, og dette er helt nødvendig for at kommunens vekst videre skal fungere. Det pågår nemlig en stor romfartssatsning på Annøya, som skaper arbeidsplasser og investeringsvilje. Klok av skade ønsker kommunen nå å sikre at det ikke oppstår egne satellittsamfunn rundt de nye bedriftene, slik tilfelle var da forsvaret etablerte seg på øya i 1953. Gjennom NIST-programmet tok kommunen i bruk design og arkitekturmetodikk for å utforske ulike løsninger på utfordringen. I samarbeid med arkitektkontoret Lala Tøyen og designfirma Travers, gjennomførte de en grunnig kartlegging av både situasjonen og de ulike aktørenes ønsker og behov. Basert på kartleggingen har de utformet tre prinsipper som skal gjennomsyre det videre arbeidet med lokalsamfunnsutviklingen. Målet med bruk av prinsippene er at andre i kommune skal utnytte eksisterende ressurser på bedre måter og etablere strukturer som bidrar til at flere tilflyttere vil ønske å bli anværinger i fremtiden. NIST-prinsippene har gitt kommunen og de andre lokale aktørene et felles språk for veien videre. Det er fokus på å bygge en kultur for testing, der fallhøyden ved å prøve nye ting er lav, slik at det er lettere å i gang sette prosjekter. De har en ambisjon om variasjon, både i boligen og møteplassutformingen, men også i måten man jobber på. I tillegg er etablert en tro på at deling gir merverdi. Det vil si at alle aktører i lokalsamfunnet legger til rette for bedre utnyttelse av tilgjengelige ressurser og arealer ved å få til ombruk, flerbruk og merbruk. Annøyas NIST-prinsipper skal nå testes i flere tiltak, så nå sikter både kommune, lokalsamfunn og omfartssenteret på Annøy mot stjerne. Over hele landet står flotte, verneverdige hus tomme. Selv for bygninger som har spilt en viktig rolle i et lokalsamfunn, er riving et sannsynlig fremtidsscenario. På Averøya utenfor Kristiansund vil kommunen og husreder Per Ivar Åkvik det annerledes. Ruvende over kommunesenteret Bryhagen, som ellers preger seg av frittliggende handels- og kontorbygg og store parkeringsplasser, står Varde. En storslått gul trebygning som tidligere huset stedet skole. Siden skolen flyttet ut har Varde rommet mange ulike funksjoner, men de siste årene har flere mislykkede aktiveringsforsøk resultert i forfall og et stort restaureringsbehov. Varde omtales i dag som en samtidsruin. I Gnist-prosjektet har kommunen og husets eier derfor gått sammen for å tenke nytt rundt bruk av bygningen, og rollen den kan spille for å sikre en bærekraftig utvikling av sentrumsområdet nedenfor. Sammen med innovasjonsteamet bestående av Natural State, Growlab, Anna Design og Solis arkitekter, jobber Åkvik og kommunen for at Varde igjen skal bli en viktig del av lokalsamfunnet. Et sted innbyggerne følger eierskap til, og som går rundt økonomisk. Teamet har hatt et særlig fokus på behovskartlegging, på restaurering på kulturminnets premisser, og på drift og organisering av aktiviteten for å sikre både sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft i prosjektet. Et konsept for det helhetlige anlegget er utformet, basert på både innspill fra innbyggere og en stedsekonomisk analyse, og deler av konseptet skal testes gjennom sommeren 2024. Ved hjelp av frivillige organisasjoner og lokalt næringsliv skal restaurering av både haget og hus påbegynnes, og en midlertidig uteservering skal finne sin plass i hageanlegget. I tillegg skal kommunen, huseier, ulike organisasjoner og næringsaktører jobbe for å etablere samarbeidsavtaler som sikrer forutsigbarhet i den videre utviklingen av anlegget. Ambisjonen er at utviklingen av Varde skal bidra til nye samarbeid, lokalt engasjement og en tydeligere stedsidentitet for både Brunhagen og Averøy kommune. Utviklingen skal muliggjere gode opplevelser for både beboere og besøkene, med tilrettelegging for nye inkluderende møteplasser. På denne måten kan Varde bli et lysende eksempel på at restaureringsprosjekter kan bli både økonomisk lønnsomme og viktige sosiale vridere i våre lokalsamfunn. Nær Farpefossen og nøkkelbedriften Borgård ligger Østrebydel. Et område med en spennende kulturhistorie, et stort antall kulturinstitusjoner og en sammensatt flerkulturell befolkning. Men også store levekårsutfordringer. Over mange ti år har man forsøkt å bedre levekåren i denne delen av Farpsborg, men uten å lykkes. Statens områdesatsningsmidler er et viktig tiltak for å forsøke å gjøre noe med dette. Men hvordan skal man sikre at en slik satsning tar vare på menneskene og de eksistende kvalitetene i et område og bidrar til positive og varige endringer? Hvordan kan man unngå at resultatene er kostbare og midlertidig prosjekter som avskjuttes når pengene opphører? Med Gnist skal Farpsborg kommune ta fatt på sin områdesatsning med bistand fra et erfart innovasjonsteam med mye kunnskap om både områdesatsninger, designmetodikk og prosessledelse. Kulturbygging gjennom eksistende kulturkvaliteter er overskriften på Gnist-prosjektet i Østrebydel. Ambisjonen er at prosessen skal gi kommunen verktøy til å bygge endringskompetanse, slik at Farpsborg, når de fem årene er omme, skal ha en modig og samarbeidsøkende kommuneadministrasjon som jobber utforskende og som klarer å spille eksterne initiativtakere gode. Gnist-prosjektet er et samarbeidsøkende kommuneadministrasjon som jobber utforskende og som klarer å spille eksterne initiativtakere gode. Ved først og dyptikket i årsakene til at man står i dagens situasjon har Gnist-teamet sammen med innbyggere og kommunen foreslått ulike tiltak som kan bidra til en kulturendring. Første test, sommeren 2024, er gjennomføringen av en nabolagsfest, der testen først og fremst handler om samarbeidet og måten man jobber på. Håpet er at Gnist blir retningsgivende for hvordan Farpsborg kommune jobber i områdesatsningen, og at arbeidet preger seg nettopp tilitsbyggende aktivitet, mobilisering av eksisterende ressurser og endringsvilje. Kanskje kan dette også inspirere områdesatsninger i resten av landet? På sosiale medier og i lokalaviser over det ganske land kan man se at by- og stedsutvikling vekker følelser. Debattene kan bli skarpe og skape konflikter mellom gode naboer og i verste fall bidra til polarisering og tillitsforvittring mellom ulike aktører i et lokalsamfunn. I den idylliske sommerperlen Kragere, der hytteandelen og investeringsviljen er stor og byggesaksbunken tilsvarende høy, vil kommunen gjennom sitt Gnist-prosjekt ta tak i denne problematikken. Kragere kalles på folkommunene for omkampenes by, og som en liten kystkommune med få fastboende og mange utviklingsvillige deltidsinbyggere har debatten harnet til, og tilliten mellom de ulike aktørene er lav. Mange innbyggere opplever en utvikling som ikke tar hensyn til deres ønsker og behov, og kommunen ser at de må jobbe på nye måter for å endre dette bildet. Gjennom Gnist utforsker et tverretatlig team fra kommunen med hjelp av designere fra lokalt byrå, arkitekt og planlegger Vigleik Vinge og ulike lokale foreninger og virksomheter hvordan de sammen kan få til en bedre involvering, forankring og forutsigbarhet i byutviklingsprosessen i Kragere. Etter mange dybde intervjuer med aktører i byen var det tydelig for alle involverte at kommunen måtte bidra til mer dialog og bedre samarbeidsarenaer. De første testene for å utforske hvordan en slik tilrettelegging kan fungere var gjennomføringen av en hel uke vidget til medvirkning og en praktisk byggeworkshop med ungdom under kommunens innovasjonskamp. Disse aktivitetene har gitt kommunen et nytt syn på seg selv og potensialet som ligger i å få med seg lokalt. På sosiale medier og i lokale aviser over det ganske land kan man se at by- og stedsutvikling vekker følelser. Debattene kan bli skarpe og skape konflikter mellom gode naboer og i verste fall bidra til polarisering og tillitsforutring mellom ulike aktører i et lokalt samfunn. I den idylliske sammepeilen Kragerø, der hytteandelen og investeringsviljen er stor og byggesakspunkten tilsvarende høy, vil kommunen gjennom sitt knistprosjekt ta tak i denne problematikken. Kragerø kalles på folkommunene for omkampenes by, og som en liten kystkommune med få fastboende og mange utviklingsvillige deltidsinnbyggere har debatten harnet til og tilliten mellom de ulike aktørene er lav. Mange innbyggere opplever en utvikling som ikke tar hensyn til deres ønsker og behov, og kommunen ser at de må jobbe på nye måter for å endre dette bildet. Gjennom knist utforsker et tverretatlig team fra kommunen med hjelp av designere fra lokalt byrå, arkitekt og planlegger Vigleik Vinge og ulike lokale foreninger og virksomheter hvordan de sammen kan få til en bedre involvering, forankring og forutsigbarhet i byutviklingsprosessene i Kragerø. Etter mange dybde intervjuer med aktører ved byen var det tydelig for alle involverte at kommunen måtte bidra til mer dialog og bedre samarbeidsarenaer. De første testene for å utforske hvordan en slik tilrettelegging kan fungere var gjennomføringen av en hel uke viet til nedvirkning og en praktisk byggeworkshop på havnefronten med lokale ungdommer. Disse aktivitetene har gitt kommunen et nytt syn på seg selv, og et eget kapittel med prinsipper for nedvirkning er på bakgrunn av dette tilført kommunens nye planstrategi. Med flere store og vanskelige saker på trappene har både innbyggere og politikere allerede meldt interesse for å ta disse i bruk. I sommer vil man også se flere fysiske tegnete gnist, både i form av rener og koseligere gater på grunn av en nyetablet bypatrulje, og med utplasseringen av sosiale bymøbler laget av og for byens ungdom. Den første gnisten er helt klart tent i Kragerøs arbeid for en mer inkluderende og bærekraftig lokal samfunnsutvikling. På sosiale medier og i lokalaviser over det ganske land kan man se at by- og stedsutvikling vekker følelser. Debattene kan bli skarpe og skape konflikter mellom gode naboer, og i verste fall bidra til polarisering og tillitsforvitring mellom ulike aktører i et lokalsamfunn. I den idylliske sommerperlen Kragerø, der hytteandelen av investeringsviljen er stor og byggesaksbunken tilsvarende høy, vil kommunen gjennom sitt gnistprosjekt ta tak i denne problematikken. Kragerø kalles på Folkemunnet for omkampenes by, og som en liten kystkommune med få fastboende og mange utviklingsvillige deltidsinbyggere har debatten harnet til, og tilliten mellom de ulike aktørene er lav. Mange innbyggere opplever en utvikling som ikke tar hensyn til deres ønsker og behov, og kommunen ser at de må jobbe på nye måter for å endre dette bildet. Gjennom gnist utforsker et tverretatlig team fra kommunen med hjelp av designere fra lokalt byrå, arkitekt og planlegger Vigleik Vinge og ulike lokale foreninger og virksomheter hvordan de sammen kan få til en bedre involvering, forankring og forutsigbarhet i byutviklingsprosessene i Kragerø. Etter mange dybde intervjuer med aktører ved byen var det tydelig for alle involverte at kommunen måtte bidra til mer dialog og bedre samarbeidsarener. De første testene for å utforske hvordan en slikt rettelegging kan fungere var gjennomføringen av en hel uke vidget til medvirkning og en praktisk byggeworkshop på havnefronten med lokale ungdommer. Disse aktivitetene har gitt kommunen et helt nytt syn på seg selv, og et eget kapittel med prinsipper for medvirkning er på bakgrunn av dette tilført kommunens nye planstrategi. Med flere store og vanskelige saker på trappene har både innbyggere og politikere allerede meldt interesse for å ta disse i bruk. I sommer vil man også se flere fysiske tegner til Gnist, både i form av renere og koseligere gater på grunn av en nyetablert bypatrulje, og med utplassering av sosiale bymøbler laget av og for byens ungdom. Den første Gnisten er helt klart tent i Kragerøs arbeid for å sikre mer inkluderende og bærekraftig lokalsamfunnsutvikling. Grue kommune i innenlandet er kanskje mest kjent for skogfinnekulturen, men i Gnist er det kommunesenteret Kirkenær som står i fokus. Den tidligere stasjonsbygda ved Glamma er omgitt av fantastisk natur og en grønn, men tung industri. Med både riksvei og jernbanelinjer som pløyer gjennom sentrum er det vanskelig å peke på hva som har forrang i dette lokalsamfunnet. Nå ønsker kommunen at menneskene skal få en tydeligere plass i Kirkenær, og at koblingene mellom de ulike delene av sentrumsområdet styrkes, og at dette sikres gjennom bred involvering av både lokale, regionale og nasjonale aktører. I Gnist har innovasjonsteamet bestående av PIR2, Plasser Projects, Etida Arkitektiv og NTNU Wood derfor valgt å ha fokus på å bygge en felles forståelse og visjon for utviklingen av Kirkenær. Gruesamfunnets fremtidserklæring starter slik. Tidligere var bygda vår preget av anstrengt økonomi og forgubbing. Men det var før vi minnte hverandre på at vi er et dugnadsbygd med mange flotte kvaliteter og ressurser som vi kunne bygge videre på. Vi tok vare på historien samtidig som vi skapte noe nytt. Vi fant en felles visjon og jobba sammen for å oppnå den. Tillegget fremtidserklæringen har man gjennom Gnist kommet med forslag til hvordan utvalgte deler av sentrumsområdet kan endres for å bidra til realiseringen av dette fremtidsbildet. Gruekommunens første test blir å se om visjonen om et levende og attraktivt sentrum forstås på samme måte av de ulike lokale aktørene. Dette skal utforskes ved etableringen av en gågate i et av de sentrale gateløpene allerede våren 2024. For å understøtte visjonen om et skapende og produserende kirkenær som vi varetar den urøtte naturen rundt, testes også DOGAs nye dialogverktøy på grønne industrietableringer som en del av tiltaket Industriløypa. Målet er å engasjere både nye og etablerte bedrifter, men også regionale og statlige aktører som Vei- og jernbanemyndighet for å utfordre dem på rollen de kan spille i slike fremtidsrettede og samskapte stedsutviklingsprosesser. Vi gleder oss til å følge utviklingen av fremtidens kirkenær. Over hele Norge finnes lokalsamfunn med store, komplekse utfordringer. Hvordan de takles vil påvirke om et lokalsamfunn blomstrer eller visner. Med Gnitt-programmet tar DOGA i bruk hele sin verktøykasse fra design- og arkitekturfagene for å hjelpe kommuner med sine stedlige utfordringer. De siste fire årene har et tjuetals modige og fremoverlente kommuner vært del av det vi nå kaller Gnitt-innovasjon, der kommuner kobles sammen med innovasjonstiden for å løse en konkret utfordring i sitt lokalsamfunn. I tillegg har DOGA sett behov for å nå ut i flere kommuner og sikre at de som skal gjennom en slik prosess er klare for det. DOGA har derfor etablert to forberedende tilbud for kommunene – Gnitt-kompetanse og dybdekurs i design-revet innovasjon. Målet er at Gnitt-programmet som helhet skal bidra til at norske kommuner kan bygge endringskapasitet og gi dem verktøy som gjør det lettere. Stikkord for Gnitt-tilnærmingen er behovskartlegging, innbyggerinvolvering, etablering av samarbeid på tvers av fag og sektorer, prosessforståelse og prosessledelse, utforming av ulike alternative tilnærminger og ikke minst testing og prototyping. Det handler altså om måten man jobber på, ikke om å løse et enkelt problem, men at lokalsamfunnet som helhet skal lære å arbeide sammen om å løse mange og ulike utfordringer, både nå og i fremtiden. Hva er de underliggende årsakene til utfordringen man står ovenfor? Og hvem må med for å kunne løse opp i den? Ved å jobbe godt i de tidlige fasene av en innovasjonsprosess kan man redusere behov for den kontinuerlige bransjelukkingen som er vanlig i norske kommuner. Med støtte fra innovasjonsteamene ser de at Gnitt-prosessen gjør det enklere for kommunene å se og aktivisere de ressursene som alt finnes i og rundt sitt lokalsamfunn. Gnitt gjør at byråkratene blir modere, at de tørr å teste og prøve andre metoder. De ender opp med å si mer ja enn nei og forstår behovet for å gi groben og rom til initiativer som kan støtte opp om felles uttalte mål. På denne måten tror vi byruten som i dag ligger på kommunene kan fordeles på flere og samtidig bidra til både eierskap og solthet og engasjement i lokalsamfunnene. Over hele Norge finnes lokalsamfunn med store, komplekse utfordringer. Hvordan de takles vil påvirke om et lokalsamfunn blomstrer eller visner. Med Gnitt-programmet tar Dauga i bruk hele sin verktøykasse fra design- og arkitekturfagene for å hjelpe kommuner med sine stedlige utfordringer. I samarbeid med Nordic Edge har Dauga de siste fire årene fått et tjuetals modig og fremoverlente kommuner gjennom det vi nå kaller Gnitt-innovasjon, der kommuner kobles sammen med innovasjonsteam for å løse en konkret utfordring i sitt lokalsamfunn. I tillegg har Dauga sett behov for å nå ut til flere kommuner og sikre at de som skal gjennomføre et lokalsamfunn, kan få et stedlig utfordring. Dauga har derfor etablert to forberedende tilbud for kommunene – Gnitt-kompetanse og dybdekurs i design- og innovasjon. Målet er at Gnitt-programmet som helhet skal bidra til at norske kommuner kan bygge endringskapasitet, og vi gir dem derfor verktøy som gjør det lettere. Stikker for Gnitt-tilnærmingen er behovskartlegging, innbyggerinvolvering, etablering av samarbeid på tvers av fag og sektorer, prosessledelse, utforming av alternative tilnærminger og ikke minst testing og prototyping. Det handler altså om måten man jobber på, ikke om å løse et enkelt problem, men at lokalsamfunnet som helhet skal lære å arbeide sammen om å løse mange og ulike utfordringer, både nå og i fremtiden. Vi pleier å si at man må diagnostisere før man begynner å behandle symptomer. Hva er de inneliggende årsakene til utfordringen man står ovenfor, og hvem må med for å kunne løse opp i den? Ved å jobbe godt i de tidlige fasene av en innovasjonsprosess kan man redusere behov for den kontinuerlige brannslukkingen som er vanlig i norske kommuner i dag. Med støtte fra innovasjonstimene ser vi at Gnist-prosessen gjør det enklere for kommuner å se og aktivisere de ressursene som alt finnes i og rundt sitt lokalsamfunn. Gnist gjør at byråkratene blir modigere, at de tør å teste og prøve andre metoder. De ender opp med å si mer ja enn nei, og forstår behovet for å gi groben og rom til initiativer som kan støtte opp om felles uttalte mål. På denne måten tror vi byrden som i dag ligger på kommunene kan fordeles på flere, og samtidig bidra til både eierskap, stolthet og engasjement i lokalsamfunnet. Vi tror dette er veien å gå for å nå målet om et mer bærekraftig samfunn i fremtiden. Gjennom Gnist utforsker et tverretatlig team fra kommunen, med hjelp av designerne fra lokalt byrå, arkitekt og planlegger Vigle Kvinje og ulike lokale foreninger og virksomheter, hvordan de sammen kan få til bedre involvering, forankring og forutsigbarhet i byutviklingsprosessene i Kragerø. Gjennom Gnist utforsker et tverretatlig team fra kommunen, med hjelp av designerne fra lokalt byrå, arkitekt og planlegger Vigle Kvinje og ulike lokale foreninger og virksomheter, hvordan de sammen kan få til bedre involvering, forankring og forutsigbarhet i byutviklingsprosessene i Kragerø. Etter mange dybde intervjuer med aktører i byen var det tydelig for alle involverte at kommunen måtte bidra til mer dialog og bedre samarbeidsarener.