Se søile over søile mot kirkehvelvet sprang, og bue svang sig dristig over bue, og konger og profeter fra søilehodet sang, og lyste i morgensolens lue. Og rosen og karfunklen, Og rosen og karfunklen, de brandt som blod. Og da stod dômen ferdig i skinnende ro, og svalen kunde bygge sig sit rede i Hellig Olavs bo. Ja, her er himmelstigen som kongen drømte om førnattens dype mørke måtte vike, og her fra Olavskirkens den høie helligdom han så over Norges land og rike. Fra denne skog av søiler