Details
Troværdig uten prunk og sir du reiser høit dit vesle spir, du gamle bygdekirke. Og under kirkemuren lav der hviler rundt om grav i grav den slekt som længst har sluttet av sit stille jevne virke. Og det himmelbud du bringer uforvansket rent og klart, som Guds egen røst det klinger, klinger som Guds egen røst. Og det ord som der forkyndes, har vort eget folkelynnes enkle, tankedype art.